Lonely Planet

Jeg er veldig glad i Lonely Planet-boka som Gunnar Inge og Synne Agnete gav til meg i julegave. Jeg føler likevel at Lonely Planet-fyren som skrev boka disser det området jeg bor i.

Det eneste kartet over San Cristobal, som er nabolaget (El barrio) vi bor i, har Lonely Planet dekt over vårt område med en lappe over hva som finnes i dette nabolaget. Forfatteren skriver også at han ikke anbefaler folk å sykle i Buenos Aires, og det er bare tull. Det er kanskje ikke det tryggeste du gjør, men er ikke farligere enn å gå eller å sitte i Taxi her.

Hverdagsliv

Jeg skriver ikke så mye om hverdagslivet i denne bloggen, så her kommer det kort fortalt.


I går sov folk her i Pichincha-huset lenge etter bursdagsfeiringen på fredag. Jeg dro for å hente sykkelen min klokken 1200, men møtte bare en vaskedame som sa at jeg skulle komme tilbake til 1500. Jeg gikk ned Avenue Rivaderia på hjemveien, via en del boder og markeder som bruker å være langs denne avenyen på lørdager. Deretter hentet jeg sykkelen min, og syklet til det økologiske reservatet som ligger mot havet i Buenos Aires sentrum. Her pugget jeg gloser på en benk etter å ha stukket føttene mine i havet for første gang i Argentina. På kvelden dro vi (Mikke, Ebba, Elin og Jeg) til en jazzklubb som ligger i Palermo-området. Veldig bra sted med live jazz-spilling.

I dag har jeg spist frokost. Tre ristede brødskiver med totalt to stekte egg med revet (knivskrapet) mozarella-ost, som jeg kjøpte på det økologiske markedet og litt timian på toppen, ett glass melk og én yoghurt. Det var alt om mitt hverdagsliv for denne gang. Planen nå er å lese litt spansk, og kanskje går vi ut til en park og pugger gloser sammen.

Til minne om min gamle sykkel

Bomba del Tiempo og sykkelen min

På mandag dro vi for å se Bomba del Tiempo, et trommeshow med brasilianske rytmer og litt ymse. På stedet var det veldig mange europeere. Tyskere, engelskmenn og skandinaver. Snakket til en fyr for å bare snakke litt, og det viste seg at han var dansk. Litt spesielt når du er i Sør-Amerika. Det var et veldig bra trommeshow. Det eneste negative var at det kun var låsen min som var igjen på det stedet jeg hadde satt sykkelen min, og låsen var dessuten kuttet i to. Det ble altså det første som ble frastjålet meg her i Buenos Aires. Jeg har fått en falsk 10-pesoseddel fra før da, men det er det eneste. Jeg visste ikke at jeg burde sjekke sedler som er verdt 15 kroner, men nå gjør jeg det også.

Tango

Vi har hatt kursing i Tango i huset vi bor i, og i går var vi på milonga i "La Catedral". Milonga er en raskere form enn tango-stilen, men vi danset Tango til den. De andre folkene som var der hadde nettopp vært på et tango-kurs, så det var ikke så høyt nivå som vi fryktet først. Tango er ganske artig faktisk, og så sier den mye om den mannsdominerte kulturen. Det er mannen som fører og går på, og kvinnen som på en måte skal rygge og liksom skal være litt vanskelig å få.

Etter å ha snakket med Jørgen, vår norske spansklærer som nå har klart å bli gift med en Argentinsk kvinne, så har vi lært at: En kvinne som sier tvert ja til en kopp kaffe eller noe å spise (såkalt date) er for lett på tråden. Svaret hvis man er interessert er: "Kanskje det", "kanskje senere" eller "nei", og det er da mannen virkelig skal gå på og prøve seg. Der mannen med en slik oppførsel bare er for pågående, slitsom og plagsom, er dette helt normalt i Argentina. Mannen skal være plagsomt pågående, og kvinnen skal vise ekstrem liten tiltakslyst til å få mannen. En mann kan ikke bare sitte å se søt ut. El hombre skal ut å fange en kvinne. En kvinne som ringer etter en første date er en hore som er for lett å få på kroken.

Fotballkamp: Rivers

På søndag dro vi til Rivers stadion for å se Rivers-Arsenal. Altså det Argentinske Arsenal, ikke Englands. Rivers er et av de store fotballagene som holder til i Buenos Aires, mens Boca er det andre store. Rivers stadion er det største, og det er også her Argentina har sine landskamper. Vi kjøpte en billett for 30 pesos (45 norske) med en plassering ganske nærme kjernefansen til Rivers.

Artig å se en så stor stadion. Når det er sagt spilte Rivers temmelig dårlig. Det ble 1-1, og selve kampen var kjedelig å se på. Men så var jo ikke det målet mitt med turen heller. Totalt er det plass til 65 000, men jeg tror det kun var rundt 20 000 i dag. Det er også her Coldplay skal spille snart, men siden svartemarkedsbillettene trolig er svært dyre, blir det ikke noe Coldplay-konsert på oss.

Sykkeltur med Eduardo

På lørdag var vi ute på en sykkeltur rundt Buenos Aires sammen med Eduardo. Eduardo jobber i Amartya som er den virksomheten som kulturstudier samarbeider med. Det var en spennende opplevelse. Å se byen fra et sykkelsete er mye bedre enn å dukke opp fra jorden med metroen ett eller annet sted. Med sykkel får man se hvordan det er på veien, og man får tid til å se seg omkring. Vi var omkring 15 personer på turen. De fleste hadde kjøpt sykkel her og de andre lånte av en sykkelutleier. Sykkelutleie her er ganske dyrt sammenlignet med hva du kan få for en litt dårlig sykkel her. Derimor har det ikke noe å si at den er litt dårlig, fordi det er helt flatt her.

Sykling i Buenos Aires er spennende, også fordi vi syklet sammen med Eduardo som lærte oss at når du sitter på sykkelen her, så er alt lov. Syklister har lov til å sykle på rødt lys. Det kan høres litt skummelt ut når man leser det slik, men de aller fleste gatene er enveiskjørte, og godt, eller ganske greit, merket med hvilken vei den kryssende veien er enveiskjørt. Dermed trenger man kun å se én vei for å se om det er klart. Genialt. Sykling gjøres alltid i veibanen fordi fortauene kun er beregnet til å gå på, selv om et er lov å sykle på de. Alt er jo lov, for syklisten.

Det gjør at det går temmelig raskt å sykle rundt omkring. Biler må stoppe på rødt, men på sykkel kan man kjøre rett over når det er lite trafikk med få eller ingen kryssende biler og personer.

Vi så mye interessant på veien, og dro også innom et organisk marked. Spennende. Etter fem timer var vi tilbake til Pichincha-huset.