torsdag 2. juni 2011

Medlemsskap i kollektivtransporten

Er dagens billettsystem egentlig optimalt?
  



I kollektivtransporten har vi valgt å gjøre månedskort til det ønskede alternativet for folk. Dette er det billigste reisealternativet. Et månedskort kan egentlig sees på som en innmeldingsavgift der du kjøper retten til fri reise i én måned. Betaler man innmeldingsavgiften, er dette en "sunken kostnad". Det vil si at i valget av alternative reisemåter de 29 neste dagene, så er kostnaden for kollektivtransport lik null.

Det andre alternativet er betaling for bruk. En betaling for hver reise. Dette har vi valgt å gjøre dyrt i forhold til månedskort, og dermed uønskelig at folk skal velge. Argumentet med at det er mindre praktisk holder ikke, fordi det kunne blitt gjort like praktisk som månedskort ved at man fyller verdi på kortet og validert det før hver reise.

Hva er målet for vårt kollektivtransportsystem?
Ønsker vi at så mange som mulig skal reise kollektivt? Ønsker vi at noen skal velge å gå eller sykle, som jo vil bidra til bedre folkehelse, flere livsleveår og mindre trafikkstøy? Ønsker vi at færrest mulig skal velge å sitte én og én i bil? Tydeligvis er det en bestemt rekkefølge av ønskelig adferd.

Etter min mening bør vi ønske denne prioriteringen, når vi holder alt annet likt:

  1. Egen muskelkraft: (Sykkel eller gange) 
  2. Kollektiv, samkjøring, to-hjuling
  3. Bil med kun sjåfør uten passasjerer

Vi ønsker at flest mulig skal velge fra høyest mulig opp. Det er viktig å huske at vi til enhver tid har ulike behov som gir ulikt valg av transportmiddel. Denne prioriteringslisten er den ønskelige dersom vi holder alle andre faktorer like. Bil er for eksempel etter min mening best dersom vi har vært på IKEA og kjøpt et par klesskap, selv om jeg selv har fått de med på trikken.

Før enhver reise må vi velge transportmiddel. Tre valg kan være sykkelen, kollektiv eller bilen. Det er alltid knyttet gevinster og kostnader ved valget. På sykkel risikerer man å bli svett, og kanskje må man frakte store gjenstander. Gevinsten er fleksibilitet, god trening, frisk luft, miljøvennlig og gratis transport. Samfunnet vil at det skal være billigst og enklest å velge fra høyest mulig opp på listen. Tenk for eksempel: "Hvordan vil jeg at alle i nabolaget mitt skal komme seg til og fra jobb i dag?".

Dersom man da velger å kjøpe månedskort og bli medlem i kollektivtrafikken, er kostnaden av kollektiv null ved ethvert senere valg de neste 29 dagene. Dersom man velger å kun kjøpe enkeltbillett, vil kollektiv ofte fremstå som det dyreste alternativet, om man eier bil fra før. Dersom man allerede eier en bil, er kjøpsprisen og årsavgiften en sunken kostnad. Man får ikke igjen de pengene om man tar trikk en dag. Kun bensin, veiprising, parkering og bilslitasje må regnes med i det daglige transportvalget. Ofte vil enkeltbilletter tur-retur være dyrere enn å velge bil, og dette blir feil i forhold til det samfunnet forøvrig ønsker.

Et medlemsskapsystem i kollektivtrafikken ødelegger vektingen av våre daglige reisevalg. Dersom man ikke er medlem, vil det bli veldig dyrt å reise med kollektiv en gang av og til.


Tre grunner til å endre dagens system:

Dersom man vanligvis sykler og eier bil, vil det alt for ofte være gunstig å ta bilen fremfor kollektiv dersom man velger å ikke sykle denne dagen.

Dersom man vanligvis kjører bil, vil det være dyrt å sporadisk ta kollektiv.

Dersom man vanligvis tar kollektiv, vil det være samme pris på sykling og fortsatt kollektiv, selv om sykling burde til enhver tid vært billigere, fordi valg av sykkelen er bedre for egen helse og samfunnet som helhet. Dersom vi ville at flest mulig skulle tatt kollektiv, dvs tatt bort punkt 1, burde kollektiv vært gratis. Det hadde altså vært bedre at kollektivtransport ble finansiert over ordinære skatter fremfor medlemsskapordning.

Min konklusjon er at alle disse tre faktorene går mot vårt hensikt, og taler mot dagens medlemsskapssystem og for rimelige enkeltpriser.






    Krysset ble bra likevel

    Jeg laget for litt siden en kommentar om sykkelkrysset ved Forbrukerrådets kontorer ved Nydalen, etter å ha irritert meg over en fryktelig høy kantstein jeg måtte hoppe opp på.

    Det er nå bygd et opphøyd felt for gang- og sykkelvei slik at den er i plan med veien på andre siden. Det var nok dette som var planen hele tiden, det tok bare temmelig lang tid uten at jeg fant noe informasjon om byggeprosjektet.

    Denne utformingen er en god løsning for kryss. Krysset er oversiktelig og får alle trafikantene til å senke farten litt. Det ser ut som det er gang- og sykkelveien som har forkjørsrett, og dette er også en riktig beslutning.


      

    tirsdag 10. mai 2011

    Typisk feil i ny utformet gang- og sykkelbane

    Disse bildene er tatt ved ved Ring 3 inn mot Nydalen. De har tydeligvis "glemt" at det ikke skal brukes høye kantsteiner her, da dette går utover alle som ferdes her; syklister fotgjengere, og ikke minst rullestolbrukere... En merkelig forglemmelse. Skulle nesten tro det var gjort med vilje.


    fredag 1. april 2011

    Skilting i Oslo, igjen

    Skiltingen i Oslo er ikke bare vanskelig å følge på grunn av de bittesmå skiltene. De er også villedende. Sånn sett er det kanskje bra de er bortgjemte og små, eller mangler helt. Her om dagen, det vil si i forrigårs, tenkte jeg for en gangs skyld å følge skiltingen opp fra krysset grubbegata og grensen. Jeg tenkte meg raskeste vei nord mot Ring 3. Skiltet mot "Maridalen", som skal føre deg helt opp til maridalsvannet, ledet meg raskeste vei mot maridalsveien. Det betyr en ganske lang nedoverbakke før den igjen tar meg oppover maridalsveien i stedet for å ta meg opp i en jevn stigning opp akersgata og Ullevålsveien som fører inn på Maridalsveien lenger oppe.

    Det er greit nok at dette er den korteste veien i luftlinje, men når man sykler spiller bakker en god del. Min konklusjon er derfor at det er svært lite sannsynlig at de som satte opp dette sykkelskiltet noen gang har syklet denne ruten, dersom de ikke er veldig glad i å sykle i oppoverbakker da.

    Min anbefalning er at alle som utarbeider sykkelruter også må ha testet de. Det skulle vel egentlig bare mangle.

    lørdag 5. februar 2011

    TØI-rapport hevder økt sykkelbruk ikke minsker rush-trafikken

    TØI har utgitt en rapport om økt sykkelbruks effekt på redusert rush-trafikk. Denne rapporten hevder økt sykkelbruk vil ha liten eller ingen effekt. Rapporten er kortfattet, og har et svært begrenset undersøkelsesområde. Overskriften på rapporten er: "Økt sykkelbruk kan ikke løse rushtidsproblemene". Noe som er en ganske rar og bombastisk setning sett i en forskningssammenheng. Økt sykkelbruk gir en reduksjon i antall biler. Ser man dette som en lineær sammenheng er det umulig at økt sykkelbruk ikke kan gi en reduksjon av antall biler som går under det marginale tallet på biler som skaper rushkø.

    Etter min mening stiller ikke rapporten de interessante spørsmålene, og gir dermed ikke de interessante svarene. Rapporten undersøker ikke de marginale tallene som gir endring i rush-trafikken. Dersom man bytter ut alle bilene med sykler, vil nok rushtrafikkproblemet løses ganske hurtig. Spørsmålet i rapporten burde vært: Hvor mange biler må vi fjerne fra veiene for å unngå rush-kø? Deretter kunne man sett på hvilke transportmuligheter disse personene har for å komme seg på jobb. Hvor mange av disse tidligere bilførerene og bilpassasjerene ville tatt sykkel og hvor mange vil ta kollektivt, er et interessant spørsmål. Da vil man få et tall for hvor stor andel sykkeltransport vi på et minimumsnivå må å oppnå.

    Rapporten kan leses her.

    søndag 19. desember 2010

    Et problem med lavere busspriser mellom Melhus og Trondheim?

    Adressa har intervjuet Erling Bøhle, ordføreren i Melhus. Han sier det er et problem at Melhus får lavere busspriser inn mot byen før det er bygd et parkeringshus ved Melhus skysstasjon.

    http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1564174.ece

    Jeg mener lavere busspriser er ensidig positivt. Det er kjempebra for samfunnet som helhet og innbyggerne i Melhus at bussprisene blir lavere, og mer "normale" for en tjue minutters busstur. Selv uten at det har blitt bygd parkeringshus, som ordføreren klager på burdte vært på plass før lavere busspris etableres. Etter min mening er dette et lite gjennomtenkt utsagn. Det er bedre at bilene står på en overfylt parkeringsplass enn at de er ute på veien mellom Melhus og Trondheim. Ordføreren sier også at billigere busspris er bra for "de som tar buss". I virkeligheten er lavere busspriser bra for alle trafikanter, også for de som fortsatt ønsker å kjøre bil, fordi det fører til mindre trafikkbelastning på veiene.

    Ordføreren burde tenke mer helhetlig før han problematiserer noe som er et veldig bra tiltak. At flere ønsker å benytte "park and ride" er jo bare positivt, selv om det kan føre til midlertidig knapphet på parkeringsplasser. Det er viktig å tenke på alternativkostnadene. De ekstra bilene som kommer til å parkere ved skysstasjonen ville ellers vært ute på veien.

    søndag 21. november 2010

    Sykkelkrav fra SLF i Oslo

    Styret i Syklistenes Landsforenings lokallag i Oslo har utformet sine sykkelkrav i Oslo. Jeg tillater meg å sitere de her:


    SLF Oslo har vedtatt en rekke krav til de ansvarlige veimyndighetene for å bedre forholdene for byens syklister. Les også mer om hvilke strekninger som må fullføres i Oslo, og få rede på mer fakta rundt sykling, som for eksempel ulykkessstatistikk i Oslo. Informasjonen nedenfor kan også lastes ned i PDF.
    Overordnede krav
    • Hovedsykkelveinettet må ferdiggjøres innen utgangen av 2012.
    • Hele hovedsykkelveinettet må være ferdig regulert innen utgangen av 2010. Egen koordinator i Plan- og bygningsetaten øremerkes for å få fortgang i reguleringsarbeidet (minst én person)
    • Et sammenhengende sykkelveinett innenfor ring 2 må gis aller høyest prioritet.
    Sammenhengende sykkelruter
    • Innenfor ring 1 må det minimum etableres tre nord-sør-forbindelser (slik at de forskjellige traseene henger sammen)
    • Det må også etableres gjennomgående øst-vestforbindelser. Grensen og Kristian IVs gate må tilrettelegges for syklister som vedtatt i planen for hovedsykkelveinett. I tillegg må Rådhusgata-forbindelsen gjøres sammenhengende slik at den henger sammen med sykkelvei fra Frognerkilen. En tredje øst-vest-forbindelse legges langs fjorden.
    Viktige prinsipper
    • På hovedsykkelveinettet må syklister gis førsteprioritet, foran både bil og kollektivtrafikk
    • Alle steder hvor hovedsykkelveinettet skal føres gjennom kryss, må disse tilrettelegges i henhold til Sykkelhåndboka (Statens vegvesens håndbok 233), slik at sikkerheten til syklistene ivaretas. Det er spesielt viktig at sykkelveien føres gjennom kryss og at de synliggjøres nettopp her.
    • Enveiskjørte gater som inngår i hovedsykkelveinettverket (eller som kan bidra til et sammenhentede sykkelnettverk), må være fri for gateparkering og gjøres toveis for sykkeltrafikk
    •  Forbud mot gateparkering av privatbiler innenfor ring 1
    • Gågater som inngår i hovedsykkelveinettet, må omarbeides til sykkelgater som ivaretar både syklister og fotgjengere
    • Sykkelveier og fremkommelighet for syklister må legges inn som en obligatorisk del i all videre veiplanlegging i Oslo
    • Plan for hovedsykkelveinettet må oppdateres hvert fjerde år, parallelt med behandlingen av Nasjonal transportplan