I kollektivtransporten har vi valgt å gjøre månedskort til det ønskede alternativet for folk. Dette er det billigste reisealternativet. Et månedskort kan egentlig sees på som en innmeldingsavgift der du kjøper retten til fri reise i én måned. Betaler man innmeldingsavgiften, er dette en "sunken kostnad". Det vil si at i valget av alternative reisemåter de 29 neste dagene, så er kostnaden for kollektivtransport lik null.
Det andre alternativet er betaling for bruk. En betaling for hver reise. Dette har vi valgt å gjøre dyrt i forhold til månedskort, og dermed uønskelig at folk skal velge. Argumentet med at det er mindre praktisk holder ikke, fordi det kunne blitt gjort like praktisk som månedskort ved at man fyller verdi på kortet og validert det før hver reise.
Hva er målet for vårt kollektivtransportsystem?
Ønsker vi at så mange som mulig skal reise kollektivt? Ønsker vi at noen skal velge å gå eller sykle, som jo vil bidra til bedre folkehelse, flere livsleveår og mindre trafikkstøy? Ønsker vi at færrest mulig skal velge å sitte én og én i bil? Tydeligvis er det en bestemt rekkefølge av ønskelig adferd.
Etter min mening bør vi ønske denne prioriteringen, når vi holder alt annet likt:
- Egen muskelkraft: (Sykkel eller gange)
- Kollektiv, samkjøring, to-hjuling
- Bil med kun sjåfør uten passasjerer
Vi ønsker at flest mulig skal velge fra høyest mulig opp. Det er viktig å huske at vi til enhver tid har ulike behov som gir ulikt valg av transportmiddel. Denne prioriteringslisten er den ønskelige dersom vi holder alle andre faktorer like. Bil er for eksempel etter min mening best dersom vi har vært på IKEA og kjøpt et par klesskap, selv om jeg selv har fått de med på trikken.
Før enhver reise må vi velge transportmiddel. Tre valg kan være sykkelen, kollektiv eller bilen. Det er alltid knyttet gevinster og kostnader ved valget. På sykkel risikerer man å bli svett, og kanskje må man frakte store gjenstander. Gevinsten er fleksibilitet, god trening, frisk luft, miljøvennlig og gratis transport. Samfunnet vil at det skal være billigst og enklest å velge fra høyest mulig opp på listen. Tenk for eksempel: "Hvordan vil jeg at alle i nabolaget mitt skal komme seg til og fra jobb i dag?".
Dersom man da velger å kjøpe månedskort og bli medlem i kollektivtrafikken, er kostnaden av kollektiv null ved ethvert senere valg de neste 29 dagene. Dersom man velger å kun kjøpe enkeltbillett, vil kollektiv ofte fremstå som det dyreste alternativet, om man eier bil fra før. Dersom man allerede eier en bil, er kjøpsprisen og årsavgiften en sunken kostnad. Man får ikke igjen de pengene om man tar trikk en dag. Kun bensin, veiprising, parkering og bilslitasje må regnes med i det daglige transportvalget. Ofte vil enkeltbilletter tur-retur være dyrere enn å velge bil, og dette blir feil i forhold til det samfunnet forøvrig ønsker.
Et medlemsskapsystem i kollektivtrafikken ødelegger vektingen av våre daglige reisevalg. Dersom man ikke er medlem, vil det bli veldig dyrt å reise med kollektiv en gang av og til.
Tre grunner til å endre dagens system:
Dersom man vanligvis sykler og eier bil, vil det alt for ofte være gunstig å ta bilen fremfor kollektiv dersom man velger å ikke sykle denne dagen.
Dersom man vanligvis kjører bil, vil det være dyrt å sporadisk ta kollektiv.
Dersom man vanligvis tar kollektiv, vil det være samme pris på sykling og fortsatt kollektiv, selv om sykling burde til enhver tid vært billigere, fordi valg av sykkelen er bedre for egen helse og samfunnet som helhet. Dersom vi ville at flest mulig skulle tatt kollektiv, dvs tatt bort punkt 1, burde kollektiv vært gratis. Det hadde altså vært bedre at kollektivtransport ble finansiert over ordinære skatter fremfor medlemsskapordning.
Min konklusjon er at alle disse tre faktorene går mot vårt hensikt, og taler mot dagens medlemsskapssystem og for rimelige enkeltpriser.
