Kaldt på morgenene

Det er kaldt her. Måtte ha på meg fleece-pleddet over det tynne lakenet vi bruker som dyne. Det var 14 grader celsius ute da vi stod opp. Ja jeg vet det er 20 grader varmere enn hjemme, men det er kaldt. Nå klokken 1019 er det 18 grader og det skal visstnok bli 22 grader. Det blir jo varmt etter hvert nå i sola, men likevel er det lenge siden det har vært kaldt vær. I dag blir jeg sikkert ikke svett av å trille med sykkelen ned til fakultetet. Satt barfot i piratbukse på biblioteket i huset, men måtte sette meg oppe på spiserommet ved terassen der det er varmere.

Forrige uke

Det er litt for lenge siden jeg skrev sist i bloggen ser jeg. Spanskundervisningen går som normalt nede på fakultetet. Vår seminarleder er veldig flink, og en skulle tro han hadde en drøm om å bli en artist av noe slag. Han er veldig flink til å tegne og mime når han skal forklare et ord. En drøm å ha på laget i "Fantasi". Vi er seks personer i seminargruppen, tre gutter og tre jenter, så vi er overrepresentert med gutter, siden det egentlig er én gutt per fem jenter her. I tillegg har vi gramatikkundervisning med Jørgen. En koselig fyr som lærer jentene hvordan en svarer på flørting fra argentinske gutter. Undervisningen i litteratur går også bra, men jeg merker at jeg egentlig ikke er typen som kunne studert litteratur.

I forrige uke var jeg på en pitteliten utflukt til Tigre, som er det stedet som folk fra Buenos Aires bruker å ta en kort "ferie" til. Det er 35 km unna og koster litt over to pesos tur-retur med toget. Jeg lekte turist en times tid ved å ta en båttur oppover kanalen opp mot deltaområdet.




To tredjedeler av oss hadde dratt til stranden fem timer unna, så vi hadde det koselig hjemme med litt færre folk her. Fikk plass rundt ett bord.



På søndag var den store månedlige sykkeldemonstrasjonen i Buenos Aires. Cirka 200 syklister, inkludert jeg og en del andre fra huset, markerte at vi ville bli sett i trafikken. Dette gjorde vi ved å kjøre mitt på veien. Aksjonen er jo på en søndag, så det er ikke så mye trafikk vi sperret, men bilister her er hissige og ivrige på hornet. De har ikke det store hatet som mange bilister i norge har, men desto mer utålmodige i trafikken. De er bare ignorante på andre trafikantgrupper, og for bilister er det førstemann frem.

Lonely Planet

Jeg er veldig glad i Lonely Planet-boka som Gunnar Inge og Synne Agnete gav til meg i julegave. Jeg føler likevel at Lonely Planet-fyren som skrev boka disser det området jeg bor i.

Det eneste kartet over San Cristobal, som er nabolaget (El barrio) vi bor i, har Lonely Planet dekt over vårt område med en lappe over hva som finnes i dette nabolaget. Forfatteren skriver også at han ikke anbefaler folk å sykle i Buenos Aires, og det er bare tull. Det er kanskje ikke det tryggeste du gjør, men er ikke farligere enn å gå eller å sitte i Taxi her.

Hverdagsliv

Jeg skriver ikke så mye om hverdagslivet i denne bloggen, så her kommer det kort fortalt.


I går sov folk her i Pichincha-huset lenge etter bursdagsfeiringen på fredag. Jeg dro for å hente sykkelen min klokken 1200, men møtte bare en vaskedame som sa at jeg skulle komme tilbake til 1500. Jeg gikk ned Avenue Rivaderia på hjemveien, via en del boder og markeder som bruker å være langs denne avenyen på lørdager. Deretter hentet jeg sykkelen min, og syklet til det økologiske reservatet som ligger mot havet i Buenos Aires sentrum. Her pugget jeg gloser på en benk etter å ha stukket føttene mine i havet for første gang i Argentina. På kvelden dro vi (Mikke, Ebba, Elin og Jeg) til en jazzklubb som ligger i Palermo-området. Veldig bra sted med live jazz-spilling.

I dag har jeg spist frokost. Tre ristede brødskiver med totalt to stekte egg med revet (knivskrapet) mozarella-ost, som jeg kjøpte på det økologiske markedet og litt timian på toppen, ett glass melk og én yoghurt. Det var alt om mitt hverdagsliv for denne gang. Planen nå er å lese litt spansk, og kanskje går vi ut til en park og pugger gloser sammen.

Til minne om min gamle sykkel

Bomba del Tiempo og sykkelen min

På mandag dro vi for å se Bomba del Tiempo, et trommeshow med brasilianske rytmer og litt ymse. På stedet var det veldig mange europeere. Tyskere, engelskmenn og skandinaver. Snakket til en fyr for å bare snakke litt, og det viste seg at han var dansk. Litt spesielt når du er i Sør-Amerika. Det var et veldig bra trommeshow. Det eneste negative var at det kun var låsen min som var igjen på det stedet jeg hadde satt sykkelen min, og låsen var dessuten kuttet i to. Det ble altså det første som ble frastjålet meg her i Buenos Aires. Jeg har fått en falsk 10-pesoseddel fra før da, men det er det eneste. Jeg visste ikke at jeg burde sjekke sedler som er verdt 15 kroner, men nå gjør jeg det også.

Tango

Vi har hatt kursing i Tango i huset vi bor i, og i går var vi på milonga i "La Catedral". Milonga er en raskere form enn tango-stilen, men vi danset Tango til den. De andre folkene som var der hadde nettopp vært på et tango-kurs, så det var ikke så høyt nivå som vi fryktet først. Tango er ganske artig faktisk, og så sier den mye om den mannsdominerte kulturen. Det er mannen som fører og går på, og kvinnen som på en måte skal rygge og liksom skal være litt vanskelig å få.

Etter å ha snakket med Jørgen, vår norske spansklærer som nå har klart å bli gift med en Argentinsk kvinne, så har vi lært at: En kvinne som sier tvert ja til en kopp kaffe eller noe å spise (såkalt date) er for lett på tråden. Svaret hvis man er interessert er: "Kanskje det", "kanskje senere" eller "nei", og det er da mannen virkelig skal gå på og prøve seg. Der mannen med en slik oppførsel bare er for pågående, slitsom og plagsom, er dette helt normalt i Argentina. Mannen skal være plagsomt pågående, og kvinnen skal vise ekstrem liten tiltakslyst til å få mannen. En mann kan ikke bare sitte å se søt ut. El hombre skal ut å fange en kvinne. En kvinne som ringer etter en første date er en hore som er for lett å få på kroken.