På søndag dro vi til Rivers stadion for å se Rivers-Arsenal. Altså det Argentinske Arsenal, ikke Englands. Rivers er et av de store fotballagene som holder til i Buenos Aires, mens Boca er det andre store. Rivers stadion er det største, og det er også her Argentina har sine landskamper. Vi kjøpte en billett for 30 pesos (45 norske) med en plassering ganske nærme kjernefansen til Rivers.
Artig å se en så stor stadion. Når det er sagt spilte Rivers temmelig dårlig. Det ble 1-1, og selve kampen var kjedelig å se på. Men så var jo ikke det målet mitt med turen heller. Totalt er det plass til 65 000, men jeg tror det kun var rundt 20 000 i dag. Det er også her Coldplay skal spille snart, men siden svartemarkedsbillettene trolig er svært dyre, blir det ikke noe Coldplay-konsert på oss.
mandag 22. februar 2010
Sykkeltur med Eduardo
På lørdag var vi ute på en sykkeltur rundt Buenos Aires sammen med Eduardo. Eduardo jobber i Amartya som er den virksomheten som kulturstudier samarbeider med. Det var en spennende opplevelse. Å se byen fra et sykkelsete er mye bedre enn å dukke opp fra jorden med metroen ett eller annet sted. Med sykkel får man se hvordan det er på veien, og man får tid til å se seg omkring. Vi var omkring 15 personer på turen. De fleste hadde kjøpt sykkel her og de andre lånte av en sykkelutleier. Sykkelutleie her er ganske dyrt sammenlignet med hva du kan få for en litt dårlig sykkel her. Derimor har det ikke noe å si at den er litt dårlig, fordi det er helt flatt her.
Sykling i Buenos Aires er spennende, også fordi vi syklet sammen med Eduardo som lærte oss at når du sitter på sykkelen her, så er alt lov. Syklister har lov til å sykle på rødt lys. Det kan høres litt skummelt ut når man leser det slik, men de aller fleste gatene er enveiskjørte, og godt, eller ganske greit, merket med hvilken vei den kryssende veien er enveiskjørt. Dermed trenger man kun å se én vei for å se om det er klart. Genialt. Sykling gjøres alltid i veibanen fordi fortauene kun er beregnet til å gå på, selv om et er lov å sykle på de. Alt er jo lov, for syklisten.
Det gjør at det går temmelig raskt å sykle rundt omkring. Biler må stoppe på rødt, men på sykkel kan man kjøre rett over når det er lite trafikk med få eller ingen kryssende biler og personer.
Vi så mye interessant på veien, og dro også innom et organisk marked. Spennende. Etter fem timer var vi tilbake til Pichincha-huset.
Sykling i Buenos Aires er spennende, også fordi vi syklet sammen med Eduardo som lærte oss at når du sitter på sykkelen her, så er alt lov. Syklister har lov til å sykle på rødt lys. Det kan høres litt skummelt ut når man leser det slik, men de aller fleste gatene er enveiskjørte, og godt, eller ganske greit, merket med hvilken vei den kryssende veien er enveiskjørt. Dermed trenger man kun å se én vei for å se om det er klart. Genialt. Sykling gjøres alltid i veibanen fordi fortauene kun er beregnet til å gå på, selv om et er lov å sykle på de. Alt er jo lov, for syklisten.
Det gjør at det går temmelig raskt å sykle rundt omkring. Biler må stoppe på rødt, men på sykkel kan man kjøre rett over når det er lite trafikk med få eller ingen kryssende biler og personer.
Vi så mye interessant på veien, og dro også innom et organisk marked. Spennende. Etter fem timer var vi tilbake til Pichincha-huset.
torsdag 18. februar 2010
A-ha, YMCA og Musikk
Etter skolen dro vi for å kjøpe A-ha-billetter, så nå blir det konsert på oss. Etterpå syklet jeg til YMCA sitt kontor og treningssenter. Kostet 130 peso per måned for å trene der, og de hadde svømmebaseng også. Ulempen er at det er nærmere sentrum, og dermed nærmere rush-køen, så vet ikke ennå om valget faller på det lokale eller dette.
På vei hjem syklet jeg opp sermiento-gaten som har mange musikkforetninger. Merket at jeg har fått litt abstinenser etter mangel på piano. Prøvde et av de elektriske pianoene der, som han tilbød for kun 3 mil peso (dvs 3000 peso). Et fristende tilbud som jeg motsto, siden det er vanskelig å få det med på flyet, og at jeg har lite penger å bruke på slike ting.
På vei hjem syklet jeg opp sermiento-gaten som har mange musikkforetninger. Merket at jeg har fått litt abstinenser etter mangel på piano. Prøvde et av de elektriske pianoene der, som han tilbød for kun 3 mil peso (dvs 3000 peso). Et fristende tilbud som jeg motsto, siden det er vanskelig å få det med på flyet, og at jeg har lite penger å bruke på slike ting.
Første sykkeltur ned til skolen
Sykling er ganske greit her faktisk. Alle gater i Buenos Aires er enveiskjørte, og det fører til en del mindre konflikter. Det burde blitt innført i større grad i midtbyen i Trondheim. På vei "ned" (byen er helt flat) til skolen i dag syklet jeg på en litt mindre gate som heter Estados de Unidos. Den har kun to felt. Det at det er såpass brede gater, og at det er såpass mange biler stående i gatekanten med nødblink på, gjør at det er god plass til syklistene. I realiteten har denne gaten i snitt 1,5 felt.
Opp fra skolen igjen syklet jeg opp en større avenue, Av. Independencia. Det er det cirka fem-seks felt. Feltet helt til venstre var litt over halvparten av størrelsen av de andre, og er forbeholdt syklister. Her stod det også biler på venstresiden som dekket halvparten av feltet i tillegg til at enkelte biler kjørte forbi andre biler på sykkelfeltet.
Det føltes veldig trygt å sykle her, i forhold til de trange sykkelfeltene man har i Norge, som er én tredjedel av størrelsen. Jeg følte at biler hadde større avstand til meg her, enn det bilister har til syklister i Norge, og siden alle gatene er enveiskjørte blir det ingen problemer med å svinge til venstre (i halvparten av alle kryss pga enveiskjøring). Det var ikke så mye rush da jeg syklet, men det virket ikke som noe problem også i rushtiden å skifte fem felt til høyre for en høyresving.
Med enveiskjørte gater og kun sykkelfelt (ikke gang- og sykkelbane med vikeplikt for biler i alle kryss som i Norge) har man eliminert den største faren med å sykle. De biler og sykler som skal til høyre eller venstre ligger allerede i dette feltet, og man har full oversikt over alle trafikanter. Jeg sier ikke at kjørekulturen er god her. Det er ingen kultur for å stoppe for gangfelt. Det ville trolig vært et kaos uten et trafikksystem med kun enveiskjørte gater.
Dersom de bygger ut et komplett sykkelfelt-system i alle gater på begge sider av veien i aveny-er, og setter større restriksjoner for bilkjøring og stans på sykkelfeltet, ville dette vært en perfekt sykkelby. Buenos Aires har etter det jeg har hørt en stadig økning i antall syklende.
Opp fra skolen igjen syklet jeg opp en større avenue, Av. Independencia. Det er det cirka fem-seks felt. Feltet helt til venstre var litt over halvparten av størrelsen av de andre, og er forbeholdt syklister. Her stod det også biler på venstresiden som dekket halvparten av feltet i tillegg til at enkelte biler kjørte forbi andre biler på sykkelfeltet.
Det føltes veldig trygt å sykle her, i forhold til de trange sykkelfeltene man har i Norge, som er én tredjedel av størrelsen. Jeg følte at biler hadde større avstand til meg her, enn det bilister har til syklister i Norge, og siden alle gatene er enveiskjørte blir det ingen problemer med å svinge til venstre (i halvparten av alle kryss pga enveiskjøring). Det var ikke så mye rush da jeg syklet, men det virket ikke som noe problem også i rushtiden å skifte fem felt til høyre for en høyresving.
Med enveiskjørte gater og kun sykkelfelt (ikke gang- og sykkelbane med vikeplikt for biler i alle kryss som i Norge) har man eliminert den største faren med å sykle. De biler og sykler som skal til høyre eller venstre ligger allerede i dette feltet, og man har full oversikt over alle trafikanter. Jeg sier ikke at kjørekulturen er god her. Det er ingen kultur for å stoppe for gangfelt. Det ville trolig vært et kaos uten et trafikksystem med kun enveiskjørte gater.
Dersom de bygger ut et komplett sykkelfelt-system i alle gater på begge sider av veien i aveny-er, og setter større restriksjoner for bilkjøring og stans på sykkelfeltet, ville dette vært en perfekt sykkelby. Buenos Aires har etter det jeg har hørt en stadig økning i antall syklende.
onsdag 17. februar 2010
La Universidad
Vi holder til på facultad de Ingenierá. Det var litt absurd å sitte på biblioteket der og skrive enkle ord og setninger på banal-spansk, når de andre rundt meg leste tykke, og trolig vanskelige, bøker. Jeg bare skriver ting som: "Jeg spiser lunsj. Vi spiser lunsj". "Jeg låser sykkelen"... Hadde jeg enda sittet på fakultet for økonomi, hadde jeg følt meg mer hjemme, og på linje med de andre studentene. En såkalt 5 års utdanning tar 7 år her. Totalt går det 11000 studenter på dette fakultetet, som er ett av de ca 10-12 offentlige. Jeg vet ikke hvor mange som studerer totalt i Buenos Aires. Fakultetet holder til i det gamle palasset som var bygd til Eva Peron, og for arbeiderne. Fakultetet er shabby, langt fra moderne men spekket med marmor og orginalt treverk fra tiden den ble bygd. Bygger er massivt, og veier trolig ekstremt mye tilsammen. Det er fortsatt sommerferie her, så det er ikke så mange studenter her ennå. Blir spennende og se hvor fullt det blir.
Kantina skal liksom romme 11000 personer, men er ikke større enn det den ser ut på bildet.
Mi bicicleta
Kjøpte meg en sykkel som kom levert til døra i går. Først i dag gikk jeg il det lokale vaskeriet vårt for å låne en sykkelpumpe. Deretter syklet jeg til et nært sykkelverkstedet og kjøpte en lås og fikk satt setet høyere. Det gikk faktisk ganske bra å kommunisere med sykkelreparatøren. En snill litt eldre mann. Jeg sa ordet for sykkellås feil, men han forstå hva jeg mente etter litt miming.
Når blir det gøy å se hvordan det er å sykle her. Gleder meg!
Når blir det gøy å se hvordan det er å sykle her. Gleder meg!
mandag 15. februar 2010
Skavlan-svensk og norsk-spansk
Det er en del svenske folk i huset jeg bor i. Jeg har funnet ut at jeg henger mest med de. Svensk er jo et artig språk. Svensker har av og til litt problemer med å forstå alle norske ord, og nettopp derfor prøver jeg å snakke litt Skavlan-svensk; å bytte ut enkelte norske ord med svenske. For eksempel kan jeg si: "Ska vi gå ut å tvett klær", "Æ bare læmne tingern mine her". Jeg prøver også å unngå å bruke ord som "rolig".
I tillegg prøver alle på huset å lære spansk, og det kan være en ekstra utfordring når vi kun er skandinaver her. Derfor prøver vi å bytte ut ord mot spanske. Sånn som å gå på banjoen.
I tillegg prøver alle på huset å lære spansk, og det kan være en ekstra utfordring når vi kun er skandinaver her. Derfor prøver vi å bytte ut ord mot spanske. Sånn som å gå på banjoen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)