Den 21.01.2011 sendte jeg en e-post til kommunen med spørsmål om hvorfor sykkelskiltene skal være så utydelige og små. Her er svaret jeg fikk:
"Når det gjelder skilting av sykkelrutene ble det høsten 2010 gjennomført et prosjekt i sentrum
på skilting av ruter. Det har tradisjonelt ofte vært skiltet med navnet på bilveien sykkelveien
følger, eller rutenummeret på sykkelveien. Dette går vi nå bort fra nettopp fordi dette
nødvendigvis ikke forteller noe til syklisten. Størrelse og utforming følger standard til statens
vegvesen, skiltene bør ikke vøre for store da de da kan bli for dominere i bybilde.
Det er satt opp på planen for 2011 en gjennomgang av skiltene i hovedsykkelveinettet for å få
mer enhetlig og logisk informasjon på skiltene. Vi vil tilstrebe at skiltene gir informasjon om
flere delmål, men også et mål langt vekk så man får informasjon om hvilken himmelretning
sykkelveien går mot. Imidlertid kan man på grunn av plassmangel ikke ha denne typen skilt
over alt, og man må bruke færre visningsmål."
Altså: De mener at sykkelskilt fort kan bli for dominerende i et bybilde, men det er greit med store skilt for biler?
lørdag 19. mai 2012
søndag 25. september 2011
Sykkeldebatten i Stortinget
Referatet fra debatter på Stortinget legges ut på nett. Dette er veldig bra, siden en da får mulighet til å vite hva hver enkelt representant står for og sier.
Generelt i debatten var alle for økt fokus på sykkel, bortsett fra enkelte representanter fra FrP.
Utdrag fra debatten:
Ingebjørg Godskesen (FrP) [21:41:17]:
Jeg har tidligere sittet seks år i bystyret, i planutvalget i Arendal, og vært med på å få anlagt gang- og sykkelstier mange steder i min kjære kommune. Stor er ofte skuffelsen når jeg sjelden eller aldri ser at syklistene bruker denne kostbare sykkelstien. De kjører alltid i bilveien – med noen få unntak. Da lurer jeg ofte på om de som sykler, egentlig vil ha sykkelsti og trygge sykkelveier, og om det er noen vits i å bekoste dette. Man skulle kanskje innføre en form for prikkbelastning av syklister som ikke bruker tilgjengelig, kostbar sykkelsti. Det finnes vel ikke noe som er mer irriterende – og ikke minst farlig – enn at en syklist hindrer trafikken, og det er en fullverdig sykkelsti ved siden av, som ingen bruker. Men konklusjonen min er, tross alt, at for barnas skyld er vi nødt til å bygge gang- og sykkelstier.
Her er det en logisk glipp, som kort oppsummert går som følger:
Problem: Syklistene bruker ikke gangveien
FrPs løsning: Syklistene bør straffes
Burde ikke spørsmålet bak problemet vært: Hvorfor bruker ikke syklister den nye gang- og sykkelbanen?
Godskesen fra FrP bør lære seg å tenke litt mer analytisk. Trolig opplever trafikanten det som bedre å ferdes på veien enn gang- og sykkelstien. Mennesker velger tross alt den mest effektive løsningen for sin egen del. Man kan for eksempel ikke klage på at noen krysser over en plen der det er mest gunstig. Da får en heller lage en gangsti som er der folk går. På steder jeg sykler har gang- og sykkelbane svært mange stopp med vikeplikt for kryssende trafikk. Dette gjør det svært ugunstig og farlig å ferdes der. Dessuten er gående og syklende to svært ulike trafikantgrupper.
Et enkelt bilde på problemstillingen er om man skulle lage en egen vei for to svært ulike trafikantgrupper: Lastebiler (syklende) og trøsker (fotgjengere). Deretter lurer man på hvorfor lastebilene fortsatt benytter den brede motorveien ved siden av, og ikke kjører på den nye dyre ett-felts lastebil- og trøskeveien, som dessuten har vikeplikt for motorveien ved hvert eneste kryss. Det kan være noe med utformingen...
Jeg har tidligere sittet seks år i bystyret, i planutvalget i Arendal, og vært med på å få anlagt gang- og sykkelstier mange steder i min kjære kommune. Stor er ofte skuffelsen når jeg sjelden eller aldri ser at syklistene bruker denne kostbare sykkelstien. De kjører alltid i bilveien – med noen få unntak. Da lurer jeg ofte på om de som sykler, egentlig vil ha sykkelsti og trygge sykkelveier, og om det er noen vits i å bekoste dette. Man skulle kanskje innføre en form for prikkbelastning av syklister som ikke bruker tilgjengelig, kostbar sykkelsti. Det finnes vel ikke noe som er mer irriterende – og ikke minst farlig – enn at en syklist hindrer trafikken, og det er en fullverdig sykkelsti ved siden av, som ingen bruker. Men konklusjonen min er, tross alt, at for barnas skyld er vi nødt til å bygge gang- og sykkelstier.
Her er det en logisk glipp, som kort oppsummert går som følger:
Problem: Syklistene bruker ikke gangveien
FrPs løsning: Syklistene bør straffes
Burde ikke spørsmålet bak problemet vært: Hvorfor bruker ikke syklister den nye gang- og sykkelbanen?
Godskesen fra FrP bør lære seg å tenke litt mer analytisk. Trolig opplever trafikanten det som bedre å ferdes på veien enn gang- og sykkelstien. Mennesker velger tross alt den mest effektive løsningen for sin egen del. Man kan for eksempel ikke klage på at noen krysser over en plen der det er mest gunstig. Da får en heller lage en gangsti som er der folk går. På steder jeg sykler har gang- og sykkelbane svært mange stopp med vikeplikt for kryssende trafikk. Dette gjør det svært ugunstig og farlig å ferdes der. Dessuten er gående og syklende to svært ulike trafikantgrupper.
Et enkelt bilde på problemstillingen er om man skulle lage en egen vei for to svært ulike trafikantgrupper: Lastebiler (syklende) og trøsker (fotgjengere). Deretter lurer man på hvorfor lastebilene fortsatt benytter den brede motorveien ved siden av, og ikke kjører på den nye dyre ett-felts lastebil- og trøskeveien, som dessuten har vikeplikt for motorveien ved hvert eneste kryss. Det kan være noe med utformingen...
lørdag 24. september 2011
lørdag 11. juni 2011
mandag 6. juni 2011
Representantforslag om sikrere og bedre fremkommelighet for syklister
KrFs stortingsrepresentanter Knut Arild Hareide, Lailia Dåvøy og Line Henriette Hjemdal har sendt inn et representantforslag til Stortinget.
Saken er kommet til behandling i komité.
Følg saken her:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50445
Frist for behandling i komite er 08.06.2011. Vi følger spent med komitéens innstilling og videre saksgang.
Saken er kommet til behandling i komité.
Følg saken her:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50445
Frist for behandling i komite er 08.06.2011. Vi følger spent med komitéens innstilling og videre saksgang.
torsdag 2. juni 2011
Medlemsskap i kollektivtransporten
Er dagens billettsystem egentlig optimalt?
I kollektivtransporten har vi valgt å gjøre månedskort til det ønskede alternativet for folk. Dette er det billigste reisealternativet. Et månedskort kan egentlig sees på som en innmeldingsavgift der du kjøper retten til fri reise i én måned. Betaler man innmeldingsavgiften, er dette en "sunken kostnad". Det vil si at i valget av alternative reisemåter de 29 neste dagene, så er kostnaden for kollektivtransport lik null.
Det andre alternativet er betaling for bruk. En betaling for hver reise. Dette har vi valgt å gjøre dyrt i forhold til månedskort, og dermed uønskelig at folk skal velge. Argumentet med at det er mindre praktisk holder ikke, fordi det kunne blitt gjort like praktisk som månedskort ved at man fyller verdi på kortet og validert det før hver reise.
Hva er målet for vårt kollektivtransportsystem?
Ønsker vi at så mange som mulig skal reise kollektivt? Ønsker vi at noen skal velge å gå eller sykle, som jo vil bidra til bedre folkehelse, flere livsleveår og mindre trafikkstøy? Ønsker vi at færrest mulig skal velge å sitte én og én i bil? Tydeligvis er det en bestemt rekkefølge av ønskelig adferd.
Etter min mening bør vi ønske denne prioriteringen, når vi holder alt annet likt:
Vi ønsker at flest mulig skal velge fra høyest mulig opp. Det er viktig å huske at vi til enhver tid har ulike behov som gir ulikt valg av transportmiddel. Denne prioriteringslisten er den ønskelige dersom vi holder alle andre faktorer like. Bil er for eksempel etter min mening best dersom vi har vært på IKEA og kjøpt et par klesskap, selv om jeg selv har fått de med på trikken.
Før enhver reise må vi velge transportmiddel. Tre valg kan være sykkelen, kollektiv eller bilen. Det er alltid knyttet gevinster og kostnader ved valget. På sykkel risikerer man å bli svett, og kanskje må man frakte store gjenstander. Gevinsten er fleksibilitet, god trening, frisk luft, miljøvennlig og gratis transport. Samfunnet vil at det skal være billigst og enklest å velge fra høyest mulig opp på listen. Tenk for eksempel: "Hvordan vil jeg at alle i nabolaget mitt skal komme seg til og fra jobb i dag?".
Dersom man da velger å kjøpe månedskort og bli medlem i kollektivtrafikken, er kostnaden av kollektiv null ved ethvert senere valg de neste 29 dagene. Dersom man velger å kun kjøpe enkeltbillett, vil kollektiv ofte fremstå som det dyreste alternativet, om man eier bil fra før. Dersom man allerede eier en bil, er kjøpsprisen og årsavgiften en sunken kostnad. Man får ikke igjen de pengene om man tar trikk en dag. Kun bensin, veiprising, parkering og bilslitasje må regnes med i det daglige transportvalget. Ofte vil enkeltbilletter tur-retur være dyrere enn å velge bil, og dette blir feil i forhold til det samfunnet forøvrig ønsker.
Et medlemsskapsystem i kollektivtrafikken ødelegger vektingen av våre daglige reisevalg. Dersom man ikke er medlem, vil det bli veldig dyrt å reise med kollektiv en gang av og til.
Tre grunner til å endre dagens system:
Dersom man vanligvis sykler og eier bil, vil det alt for ofte være gunstig å ta bilen fremfor kollektiv dersom man velger å ikke sykle denne dagen.
Dersom man vanligvis kjører bil, vil det være dyrt å sporadisk ta kollektiv.
Dersom man vanligvis tar kollektiv, vil det være samme pris på sykling og fortsatt kollektiv, selv om sykling burde til enhver tid vært billigere, fordi valg av sykkelen er bedre for egen helse og samfunnet som helhet. Dersom vi ville at flest mulig skulle tatt kollektiv, dvs tatt bort punkt 1, burde kollektiv vært gratis. Det hadde altså vært bedre at kollektivtransport ble finansiert over ordinære skatter fremfor medlemsskapordning.
Min konklusjon er at alle disse tre faktorene går mot vårt hensikt, og taler mot dagens medlemsskapssystem og for rimelige enkeltpriser.
I kollektivtransporten har vi valgt å gjøre månedskort til det ønskede alternativet for folk. Dette er det billigste reisealternativet. Et månedskort kan egentlig sees på som en innmeldingsavgift der du kjøper retten til fri reise i én måned. Betaler man innmeldingsavgiften, er dette en "sunken kostnad". Det vil si at i valget av alternative reisemåter de 29 neste dagene, så er kostnaden for kollektivtransport lik null.
Det andre alternativet er betaling for bruk. En betaling for hver reise. Dette har vi valgt å gjøre dyrt i forhold til månedskort, og dermed uønskelig at folk skal velge. Argumentet med at det er mindre praktisk holder ikke, fordi det kunne blitt gjort like praktisk som månedskort ved at man fyller verdi på kortet og validert det før hver reise.
Hva er målet for vårt kollektivtransportsystem?
Ønsker vi at så mange som mulig skal reise kollektivt? Ønsker vi at noen skal velge å gå eller sykle, som jo vil bidra til bedre folkehelse, flere livsleveår og mindre trafikkstøy? Ønsker vi at færrest mulig skal velge å sitte én og én i bil? Tydeligvis er det en bestemt rekkefølge av ønskelig adferd.
Etter min mening bør vi ønske denne prioriteringen, når vi holder alt annet likt:
- Egen muskelkraft: (Sykkel eller gange)
- Kollektiv, samkjøring, to-hjuling
- Bil med kun sjåfør uten passasjerer
Vi ønsker at flest mulig skal velge fra høyest mulig opp. Det er viktig å huske at vi til enhver tid har ulike behov som gir ulikt valg av transportmiddel. Denne prioriteringslisten er den ønskelige dersom vi holder alle andre faktorer like. Bil er for eksempel etter min mening best dersom vi har vært på IKEA og kjøpt et par klesskap, selv om jeg selv har fått de med på trikken.
Før enhver reise må vi velge transportmiddel. Tre valg kan være sykkelen, kollektiv eller bilen. Det er alltid knyttet gevinster og kostnader ved valget. På sykkel risikerer man å bli svett, og kanskje må man frakte store gjenstander. Gevinsten er fleksibilitet, god trening, frisk luft, miljøvennlig og gratis transport. Samfunnet vil at det skal være billigst og enklest å velge fra høyest mulig opp på listen. Tenk for eksempel: "Hvordan vil jeg at alle i nabolaget mitt skal komme seg til og fra jobb i dag?".
Dersom man da velger å kjøpe månedskort og bli medlem i kollektivtrafikken, er kostnaden av kollektiv null ved ethvert senere valg de neste 29 dagene. Dersom man velger å kun kjøpe enkeltbillett, vil kollektiv ofte fremstå som det dyreste alternativet, om man eier bil fra før. Dersom man allerede eier en bil, er kjøpsprisen og årsavgiften en sunken kostnad. Man får ikke igjen de pengene om man tar trikk en dag. Kun bensin, veiprising, parkering og bilslitasje må regnes med i det daglige transportvalget. Ofte vil enkeltbilletter tur-retur være dyrere enn å velge bil, og dette blir feil i forhold til det samfunnet forøvrig ønsker.
Et medlemsskapsystem i kollektivtrafikken ødelegger vektingen av våre daglige reisevalg. Dersom man ikke er medlem, vil det bli veldig dyrt å reise med kollektiv en gang av og til.
Tre grunner til å endre dagens system:
Dersom man vanligvis sykler og eier bil, vil det alt for ofte være gunstig å ta bilen fremfor kollektiv dersom man velger å ikke sykle denne dagen.
Dersom man vanligvis kjører bil, vil det være dyrt å sporadisk ta kollektiv.
Dersom man vanligvis tar kollektiv, vil det være samme pris på sykling og fortsatt kollektiv, selv om sykling burde til enhver tid vært billigere, fordi valg av sykkelen er bedre for egen helse og samfunnet som helhet. Dersom vi ville at flest mulig skulle tatt kollektiv, dvs tatt bort punkt 1, burde kollektiv vært gratis. Det hadde altså vært bedre at kollektivtransport ble finansiert over ordinære skatter fremfor medlemsskapordning.
Min konklusjon er at alle disse tre faktorene går mot vårt hensikt, og taler mot dagens medlemsskapssystem og for rimelige enkeltpriser.
Krysset ble bra likevel
Jeg laget for litt siden en kommentar om sykkelkrysset ved Forbrukerrådets kontorer ved Nydalen, etter å ha irritert meg over en fryktelig høy kantstein jeg måtte hoppe opp på.
Det er nå bygd et opphøyd felt for gang- og sykkelvei slik at den er i plan med veien på andre siden. Det var nok dette som var planen hele tiden, det tok bare temmelig lang tid uten at jeg fant noe informasjon om byggeprosjektet.
Denne utformingen er en god løsning for kryss. Krysset er oversiktelig og får alle trafikantene til å senke farten litt. Det ser ut som det er gang- og sykkelveien som har forkjørsrett, og dette er også en riktig beslutning.
Det er nå bygd et opphøyd felt for gang- og sykkelvei slik at den er i plan med veien på andre siden. Det var nok dette som var planen hele tiden, det tok bare temmelig lang tid uten at jeg fant noe informasjon om byggeprosjektet.
Denne utformingen er en god løsning for kryss. Krysset er oversiktelig og får alle trafikantene til å senke farten litt. Det ser ut som det er gang- og sykkelveien som har forkjørsrett, og dette er også en riktig beslutning.
Abonner på:
Innlegg (Atom)