DavidSortland.blogspot.com

Sykkeldebatten i Stortinget

2011-09-25T12:11:00.002+02:00

Referatet fra debatter på Stortinget legges ut på nett. Dette er veldig bra, siden en da får mulighet til å vite hva hver enkelt representant står for og sier.

Generelt i debatten var alle for økt fokus på sykkel, bortsett fra enkelte representanter fra FrP.

Utdrag fra debatten:

Ingebjørg Godskesen (FrP) [21:41:17]:
Jeg har tidligere sittet seks år i bystyret, i planutvalget i Arendal, og vært med på å få anlagt gang- og sykkelstier mange steder i min kjære kommune. Stor er ofte skuffelsen når jeg sjelden eller aldri ser at syklistene bruker denne kostbare sykkelstien. De kjører alltid i bilveien – med noen få unntak. Da lurer jeg ofte på om de som sykler, egentlig vil ha sykkelsti og trygge sykkelveier, og om det er noen vits i å bekoste dette. Man skulle kanskje innføre en form for prikkbelastning av syklister som ikke bruker tilgjengelig, kostbar sykkelsti. Det finnes vel ikke noe som er mer irriterende – og ikke minst farlig – enn at en syklist hindrer trafikken, og det er en fullverdig sykkelsti ved siden av, som ingen bruker. Men konklusjonen min er, tross alt, at for barnas skyld er vi nødt til å bygge gang- og sykkelstier.

Her er det en logisk glipp, som kort oppsummert går som følger:
Problem: Syklistene bruker ikke gangveien
FrPs løsning: Syklistene bør straffes

Burde ikke spørsmålet bak problemet vært: Hvorfor bruker ikke syklister den nye gang- og sykkelbanen?

Godskesen fra FrP bør lære seg å tenke litt mer analytisk. Trolig opplever trafikanten det som bedre å ferdes på veien enn gang- og sykkelstien. Mennesker velger tross alt den mest effektive løsningen for sin egen del. Man kan for eksempel ikke klage på at noen krysser over en plen der det er mest gunstig. Da får en heller lage en gangsti som er der folk går. På steder jeg sykler har gang- og sykkelbane svært mange stopp med vikeplikt for kryssende trafikk. Dette gjør det svært ugunstig og farlig å ferdes der. Dessuten er gående og syklende to svært ulike trafikantgrupper.

Et enkelt bilde på problemstillingen er om man skulle lage en egen vei for to svært ulike trafikantgrupper: Lastebiler (syklende) og trøsker (fotgjengere). Deretter lurer man på hvorfor lastebilene fortsatt benytter den brede motorveien ved siden av, og ikke kjører på den nye dyre ett-felts lastebil- og trøskeveien, som dessuten har vikeplikt for motorveien ved hvert eneste kryss. Det kan være noe med utformingen...

Ny reiseblogg

2011-09-24T13:32:00.002+02:00

Her en en lenke til min og Idas reiseblogg over Italia-turen!

Kom over denne via NrKBeta.no

2011-06-11T14:48:00.002+02:00

http://nrkbeta.no/2011/06/10/fredagsmoro-sykkelfeltet-er-livsfarlig/#more-20482

Se videoen her:

Representantforslag om sikrere og bedre fremkommelighet for syklister

2011-06-06T12:00:00.004+02:00

KrFs stortingsrepresentanter Knut Arild Hareide, Lailia Dåvøy og Line Henriette Hjemdal har sendt inn et representantforslag til Stortinget.

Saken er kommet til behandling i komité.

Følg saken her:
http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=50445

Frist for behandling i komite er 08.06.2011. Vi følger spent med komitéens innstilling og videre saksgang.

Medlemsskap i kollektivtransporten

2011-06-02T17:28:00.006+02:00

Er dagens billettsystem egentlig optimalt?

I kollektivtransporten har vi valgt å gjøre månedskort til det ønskede alternativet for folk. Dette er det billigste reisealternativet. Et månedskort kan egentlig sees på som en innmeldingsavgift der du kjøper retten til fri reise i én måned. Betaler man innmeldingsavgiften, er dette en "sunken kostnad". Det vil si at i valget av alternative reisemåter de 29 neste dagene, så er kostnaden for kollektivtransport lik null.

Det andre alternativet er betaling for bruk. En betaling for hver reise. Dette har vi valgt å gjøre dyrt i forhold til månedskort, og dermed uønskelig at folk skal velge. Argumentet med at det er mindre praktisk holder ikke, fordi det kunne blitt gjort like praktisk som månedskort ved at man fyller verdi på kortet og validert det før hver reise.

Hva er målet for vårt kollektivtransportsystem?
Ønsker vi at så mange som mulig skal reise kollektivt? Ønsker vi at noen skal velge å gå eller sykle, som jo vil bidra til bedre folkehelse, flere livsleveår og mindre trafikkstøy? Ønsker vi at færrest mulig skal velge å sitte én og én i bil? Tydeligvis er det en bestemt rekkefølge av ønskelig adferd.

Etter min mening bør vi ønske denne prioriteringen, når vi holder alt annet likt:

Egen muskelkraft: (Sykkel eller gange)
Kollektiv, samkjøring, to-hjuling
Bil med kun sjåfør uten passasjerer

Vi ønsker at flest mulig skal velge fra høyest mulig opp. Det er viktig å huske at vi til enhver tid har ulike behov som gir ulikt valg av transportmiddel. Denne prioriteringslisten er den ønskelige dersom vi holder alle andre faktorer like. Bil er for eksempel etter min mening best dersom vi har vært på IKEA og kjøpt et par klesskap, selv om jeg selv har fått de med på trikken.

Før enhver reise må vi velge transportmiddel. Tre valg kan være sykkelen, kollektiv eller bilen. Det er alltid knyttet gevinster og kostnader ved valget. På sykkel risikerer man å bli svett, og kanskje må man frakte store gjenstander. Gevinsten er fleksibilitet, god trening, frisk luft, miljøvennlig og gratis transport. Samfunnet vil at det skal være billigst og enklest å velge fra høyest mulig opp på listen. Tenk for eksempel: "Hvordan vil jeg at alle i nabolaget mitt skal komme seg til og fra jobb i dag?".

Dersom man da velger å kjøpe månedskort og bli medlem i kollektivtrafikken, er kostnaden av kollektiv null ved ethvert senere valg de neste 29 dagene. Dersom man velger å kun kjøpe enkeltbillett, vil kollektiv ofte fremstå som det dyreste alternativet, om man eier bil fra før. Dersom man allerede eier en bil, er kjøpsprisen og årsavgiften en sunken kostnad. Man får ikke igjen de pengene om man tar trikk en dag. Kun bensin, veiprising, parkering og bilslitasje må regnes med i det daglige transportvalget. Ofte vil enkeltbilletter tur-retur være dyrere enn å velge bil, og dette blir feil i forhold til det samfunnet forøvrig ønsker.

Et medlemsskapsystem i kollektivtrafikken ødelegger vektingen av våre daglige reisevalg. Dersom man ikke er medlem, vil det bli veldig dyrt å reise med kollektiv en gang av og til.

Tre grunner til å endre dagens system:

Dersom man vanligvis sykler og eier bil, vil det alt for ofte være gunstig å ta bilen fremfor kollektiv dersom man velger å ikke sykle denne dagen.

Dersom man vanligvis kjører bil, vil det være dyrt å sporadisk ta kollektiv.

Dersom man vanligvis tar kollektiv, vil det være samme pris på sykling og fortsatt kollektiv, selv om sykling burde til enhver tid vært billigere, fordi valg av sykkelen er bedre for egen helse og samfunnet som helhet. Dersom vi ville at flest mulig skulle tatt kollektiv, dvs tatt bort punkt 1, burde kollektiv vært gratis. Det hadde altså vært bedre at kollektivtransport ble finansiert over ordinære skatter fremfor medlemsskapordning.

Min konklusjon er at alle disse tre faktorene går mot vårt hensikt, og taler mot dagens medlemsskapssystem og for rimelige enkeltpriser.

Krysset ble bra likevel

2011-06-02T17:01:00.001+02:00

Jeg laget for litt siden en kommentar om sykkelkrysset ved Forbrukerrådets kontorer ved Nydalen, etter å ha irritert meg over en fryktelig høy kantstein jeg måtte hoppe opp på.

Det er nå bygd et opphøyd felt for gang- og sykkelvei slik at den er i plan med veien på andre siden. Det var nok dette som var planen hele tiden, det tok bare temmelig lang tid uten at jeg fant noe informasjon om byggeprosjektet.

Denne utformingen er en god løsning for kryss. Krysset er oversiktelig og får alle trafikantene til å senke farten litt. Det ser ut som det er gang- og sykkelveien som har forkjørsrett, og dette er også en riktig beslutning.

Typisk feil i ny utformet gang- og sykkelbane

2011-05-10T22:47:00.001+02:00

Disse bildene er tatt ved ved Ring 3 inn mot Nydalen. De har tydeligvis "glemt" at det ikke skal brukes høye kantsteiner her, da dette går utover alle som ferdes her; syklister fotgjengere, og ikke minst rullestolbrukere... En merkelig forglemmelse. Skulle nesten tro det var gjort med vilje.

Skilting i Oslo, igjen

2011-04-01T20:29:00.003+02:00

Skiltingen i Oslo er ikke bare vanskelig å følge på grunn av de bittesmå skiltene. De er også villedende. Sånn sett er det kanskje bra de er bortgjemte og små, eller mangler helt. Her om dagen, det vil si i forrigårs, tenkte jeg for en gangs skyld å følge skiltingen opp fra krysset grubbegata og grensen. Jeg tenkte meg raskeste vei nord mot Ring 3. Skiltet mot "Maridalen", som skal føre deg helt opp til maridalsvannet, ledet meg raskeste vei mot maridalsveien. Det betyr en ganske lang nedoverbakke før den igjen tar meg oppover maridalsveien i stedet for å ta meg opp i en jevn stigning opp akersgata og Ullevålsveien som fører inn på Maridalsveien lenger oppe.

Det er greit nok at dette er den korteste veien i luftlinje, men når man sykler spiller bakker en god del. Min konklusjon er derfor at det er svært lite sannsynlig at de som satte opp dette sykkelskiltet noen gang har syklet denne ruten, dersom de ikke er veldig glad i å sykle i oppoverbakker da.

Min anbefalning er at alle som utarbeider sykkelruter også må ha testet de. Det skulle vel egentlig bare mangle.

TØI-rapport hevder økt sykkelbruk ikke minsker rush-trafikken

2011-02-05T10:22:00.003+01:00

TØI har utgitt en rapport om økt sykkelbruks effekt på redusert rush-trafikk. Denne rapporten hevder økt sykkelbruk vil ha liten eller ingen effekt. Rapporten er kortfattet, og har et svært begrenset undersøkelsesområde. Overskriften på rapporten er: "Økt sykkelbruk kan ikke løse rushtidsproblemene". Noe som er en ganske rar og bombastisk setning sett i en forskningssammenheng. Økt sykkelbruk gir en reduksjon i antall biler. Ser man dette som en lineær sammenheng er det umulig at økt sykkelbruk ikke kan gi en reduksjon av antall biler som går under det marginale tallet på biler som skaper rushkø.

Etter min mening stiller ikke rapporten de interessante spørsmålene, og gir dermed ikke de interessante svarene. Rapporten undersøker ikke de marginale tallene som gir endring i rush-trafikken. Dersom man bytter ut alle bilene med sykler, vil nok rushtrafikkproblemet løses ganske hurtig. Spørsmålet i rapporten burde vært: Hvor mange biler må vi fjerne fra veiene for å unngå rush-kø? Deretter kunne man sett på hvilke transportmuligheter disse personene har for å komme seg på jobb. Hvor mange av disse tidligere bilførerene og bilpassasjerene ville tatt sykkel og hvor mange vil ta kollektivt, er et interessant spørsmål. Da vil man få et tall for hvor stor andel sykkeltransport vi på et minimumsnivå må å oppnå.

Rapporten kan leses her.

Et problem med lavere busspriser mellom Melhus og Trondheim?

2010-12-19T13:32:00.002+01:00

Adressa har intervjuet Erling Bøhle, ordføreren i Melhus. Han sier det er et problem at Melhus får lavere busspriser inn mot byen før det er bygd et parkeringshus ved Melhus skysstasjon.

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1564174.ece

Jeg mener lavere busspriser er ensidig positivt. Det er kjempebra for samfunnet som helhet og innbyggerne i Melhus at bussprisene blir lavere, og mer "normale" for en tjue minutters busstur. Selv uten at det har blitt bygd parkeringshus, som ordføreren klager på burdte vært på plass før lavere busspris etableres. Etter min mening er dette et lite gjennomtenkt utsagn. Det er bedre at bilene står på en overfylt parkeringsplass enn at de er ute på veien mellom Melhus og Trondheim. Ordføreren sier også at billigere busspris er bra for "de som tar buss". I virkeligheten er lavere busspriser bra for alle trafikanter, også for de som fortsatt ønsker å kjøre bil, fordi det fører til mindre trafikkbelastning på veiene.

Ordføreren burde tenke mer helhetlig før han problematiserer noe som er et veldig bra tiltak. At flere ønsker å benytte "park and ride" er jo bare positivt, selv om det kan føre til midlertidig knapphet på parkeringsplasser. Det er viktig å tenke på alternativkostnadene. De ekstra bilene som kommer til å parkere ved skysstasjonen ville ellers vært ute på veien.

Sykkelkrav fra SLF i Oslo

2010-11-21T20:29:00.000+01:00

Styret i Syklistenes Landsforenings lokallag i Oslo har utformet sine sykkelkrav i Oslo. Jeg tillater meg å sitere de her:

SLF Oslo har vedtatt en rekke krav til de ansvarlige veimyndighetene for å bedre forholdene for byens syklister. Les også mer om hvilke strekninger som må fullføres i Oslo, og få rede på mer fakta rundt sykling, som for eksempel ulykkessstatistikk i Oslo. Informasjonen nedenfor kan også lastes ned i PDF.

Overordnede krav

Hovedsykkelveinettet må ferdiggjøres innen utgangen av 2012.
Hele hovedsykkelveinettet må være ferdig regulert innen utgangen av 2010. Egen koordinator i Plan- og bygningsetaten øremerkes for å få fortgang i reguleringsarbeidet (minst én person)
Et sammenhengende sykkelveinett innenfor ring 2 må gis aller høyest prioritet.

Sammenhengende sykkelruter

Innenfor ring 1 må det minimum etableres tre nord-sør-forbindelser (slik at de forskjellige traseene henger sammen)
Det må også etableres gjennomgående øst-vestforbindelser. Grensen og Kristian IVs gate må tilrettelegges for syklister som vedtatt i planen for hovedsykkelveinett. I tillegg må Rådhusgata-forbindelsen gjøres sammenhengende slik at den henger sammen med sykkelvei fra Frognerkilen. En tredje øst-vest-forbindelse legges langs fjorden.

Viktige prinsipper

På hovedsykkelveinettet må syklister gis førsteprioritet, foran både bil og kollektivtrafikk
Alle steder hvor hovedsykkelveinettet skal føres gjennom kryss, må disse tilrettelegges i henhold til Sykkelhåndboka (Statens vegvesens håndbok 233), slik at sikkerheten til syklistene ivaretas. Det er spesielt viktig at sykkelveien føres gjennom kryss og at de synliggjøres nettopp her.
Enveiskjørte gater som inngår i hovedsykkelveinettverket (eller som kan bidra til et sammenhentede sykkelnettverk), må være fri for gateparkering og gjøres toveis for sykkeltrafikk
Forbud mot gateparkering av privatbiler innenfor ring 1
Gågater som inngår i hovedsykkelveinettet, må omarbeides til sykkelgater som ivaretar både syklister og fotgjengere
Sykkelveier og fremkommelighet for syklister må legges inn som en obligatorisk del i all videre veiplanlegging i Oslo
Plan for hovedsykkelveinettet må oppdateres hvert fjerde år, parallelt med behandlingen av Nasjonal transportplan

Erik Øimoen: leder for Sykkelveiprosjektet i Oslo

2010-11-21T20:27:00.000+01:00

Jeg vil gratulere Erik Øimoen som sjef for det nyopprettede sykkelveiprosjektet i Oslo. Sykkelveiprosjektet hører til under byrådsavdelingen for Samferdsel og mijø. Vi håper det nå blir fart i utbyggingen av et helhetlig og effektivt sykkelveinett, og en stor satsing som fremmer sykkelbruk, den mest miljøvennlige og helsefremmende av alle transportformer!

Kilder:
Støyforeingen.no
Oslosykkel.net
DittOslo.no

Foredrag fra Sykkelkonferansen

2010-10-31T20:26:00.000+01:00

Følg denne lenken for å komme til syklistenes landsforenings liste over innlegg for nedlasting fra Sykkelkonferansen som var i Bergen.

Hvordan Oslo kan bli en bedre sykkelby

2010-10-29T20:25:00.000+02:00

Kom over dette innlegget fra blogg.torvund.net.

Les hans liste på 21 punkter her!

De fleste forslagene handler ikke om penger, men politisk vilje. Det handler om hvem vi skal prioritere i trafikken. Dersom vi ønsker at flere skal velge sykkelen fremfor bilen som transportmiddel, må vi også prioritere sykkelveinettet.Hvordan kan Oslo bli en bedre sykkelby

Skilting i Oslo

2010-10-24T20:12:00.001+02:00

Oslo har mange gode sykkelfelt og sykkelveier. Sykkelrutene oppleves som lite helhetlige, men det er så. Det vil si at de mange ulike sykkelfeltene og sykkelveiene ofte er dårlig knyttet til hverandre. Det meste av dette skyldes dårlige overganger ved kryss, men sykkelskilting er også viktig, og spesielt når man går fra én sykkelrute til en annen sykkelrute.

Noe Oslo mangler er god skilting på sykkelrutene.

Sykkelskiltene er veldig små, gir svært lite informasjon og er ofte plassert tilfeldig på nærmeste og beste stolpe. Jeg har noen punkter med hvordan jeg mener skiltingen burde være.

( 1 ) Skiltene skal gi fyldig og god informasjon.
( 2 ) Sykkelruter skal ha et navn, og det skal være tydelig skiltet hvilken rute man befinner seg på. Helst burde hver hovedrute hatt en egen fargekode.
( 3 ) Det bør skiltes hvilke sykkelruter man etter hvert kommer til, og hvor langt det er til neste sykkelrutekryss.
( 4 ) Det skal være mer enn en liten kort pil ved krysning av sykkelruter, men oversiktelige opptegninger.
( 5 ) Skiltene må være store og oversiktelige, og festes på egne sykkelskiltstolper ved godt egnet plassering.
( 6 ) Det må plasseres oversiktskart langs veibanen, som på en enkel måte skal vise hvor man befinner seg, og hvordan de andre sykkelrutene er anlagt. På den måten kan en planlegge hvordan man skal komme seg fra sted til sted.

Du må ta til høyre for å ta av til Grefsen når du er på vei nordover på Maridalsveien. Du bør være godt kjent, for skiltet er temmelig gjemt...

Ring 3: Opp brua og til venstre tar deg opp til Lillo terasse og Grefsen, men dette er ikke skiltet.
Til sammenligning viser skiltene over og på bilveien mye mer informasjon. De røde firkantede sykkelskiltene er veldig små i Oslo.

Så godt som det samme krysset for biler. Stort, tydelig og informativt.

Når sykkelvei krysser annen vei

2010-10-17T19:44:00.001+02:00

Det som ofte er dagens situasjon.

En vanlig problemstilling i sykkelinfrastrukturen er hvordan kryss med sykkelvei anlegges. Når ingenting annet er merket, har syklende vikeplikt for kryssende vei når man befinner seg på en gang- og/eller sykkelvei. I bildet til høyre er vikepliktsskiltet og hai-tennene anlagt etter, og ikke foran, gang- og sykkelveien. Dette er den mest normale måten å lage et kryss på. Statistisk sett har dette vist seg å være et svært farlig veikryss. Spesielt uoversiktelig for alle trafikantene oppstår når det er en bil som ligger i veibanen til venstre og som skal til høyre. Som et prinsipp bør den prioriterte trafikanten være syklisten, fordi vi ønsker så få stopp som mulig for de syklende. Legg merke til at biler som kjører i veibanen til venstre allerede har forkjørsrett. Ved slike kryss vil det være gunstig for den syklende å legge seg i veibanen til venstre for å få forkjørsrett.

Den mest optimale måten å anlegge kryssene, er å la de syklende få forkjørsrett på sykkelveien over kryssende vei. Dette gjør man ved å sette vikepliktsskilt foran den kryssende sykkelveien med haitenner langs sykkelveien.

Figur 1

Figur 2

På figur 1 ser vi en vei med sykkelvei på siden. I krysset er det syklende som har vikeplikt. En bedre løsning er å la syklende få forkjørsrett som vist på den forenklede tegningen figur 2.

Dette bildet er tatt ved Bryn, og viser et kryss med gangfelt og en egen overgang for sykkel. I dette krysset er reglene svært diffuse, og vanskelige å forstå. Det er ingen skilt i området. Heller ikke for gangfeltet, som dessuten mangler striper. Det er anlagt heller i bilveien, som kan tilsi vikeplikt eller bare en fartshump. Det er også kantsteiner på tvers av sykkelveien som føres over.

På denne sykkelruten befinner man seg først på et sykkelfelt langs vei før man føres til en sykkelvei noen meter som fører deg til krysset. En god løsning så langt. Problemet her er kantsteinene før og etter overgangen, som trolig vil indikere vikeplikt for kryssende vei. Disse burde vært fjernet, og haitenner tegnet på begge langsider av sykkelveien. På den måten vil det være klart for alle at syklisten har forkjørsrett.

Erik Jølsgard om sykkelens muligheter i Trondheim

2010-09-09T10:00:00.000+02:00

I forbindelse med miljøpakken i Trondheim, skal det brukes mer penger på sykkel enn tidligere. Selv om man kan diskutere hvor samfunnsøkonomisk optimal plasseringen av bommene i Trondheim er, er det bra det skal satses mer på sykkel og kollektivtrafikk. Erik Jølsgard har laget en presentasjon om sykkelens muligheter i Trondheim.

"MIJØPAKKE I TRONDHEIM"

Den er laget som en presentasjon i powerpoint, og kan leses fra denne lenken.

Kort om sykkelveinettet i Oslo

2010-09-08T12:00:00.001+02:00

I Oslo, som i de fleste byer i Norge, er det også her problemer med et sykkelvegnett som ikke er helhetlig. Et sykkelvegnett skal etter min mening:

ha så få stopp som mulig

være mulig å sykle effektivt og trygt med en relativt høy hastighet

være logisk og oversiktelig for hvor man skal sykle for å komme fra ett sted av byen til et annet.


Fin sykkelvei. Det er ikke oppmerket for skille mellom gående og syklende, som kan føre til konfrontasjoner dersom ikke alle holder til høyre.

Sykkelfeltene og sykkelveiene er gode nok i mange områder, men de gode overgangen mellom de ulike rutepunktene mangler. Et sykkelfelt kan plutselig stoppe, og ikke fortsettes etter neste kryss. Eller sykkelfeltene begynner og ender med tilfeldige avbrekk, som fører til at man må flette inn med bilene som ikke alltid får med seg at sykkelfeltene plutselig stopper. Det finnes jo ingen fletteskilt for sykkelfelt og det andre kjørefeltet. Et sykkelfelt pluss et vanlig felt for kjørende blir jo som en vanlig to-felts vei, bare at sykkelfeltet kun gjelder for sykkel. Av og til kan det være gunstig for syklisten å velge det vanlige kjørefeltet, fordi sykkelfeltet er hullete eller ender med en bråstopp lenger fremme.

Det virker som Oslo enkelte deler av byen satser stort på bygging av nye sykkelruter, noe som er bra. Problemet er overgangen mellom sykkelrutene for å få til et helhetlig sykkelvegnett. En annen problemstilling er at sykkelrutene mangler navn, og det er vanskelig å vite hvilke ruter man skal ta for å komme frem raskest mulig. Man kunne kalt de ulike rutene for stedsnavnene de kjører til og fra, eller stedsnavnet og en retning. I Trondheim kaller de rutene stedsnavn, som for eksempel "Moholt-ruta". I Oslo har jeg kunn sett et tall, eller "Ring 3", som strekker seg over mange ulike sykkelruter.

Bildet til venstre viser et eksempel på en fin sykkelvei som plutselig får et avbrudd med et gangfelt med alt for høye kantsteiner. I gangfelt har syklistene vikeplikt for kryssende vei, noe som fører til svært mange konfrontasjoner. SINTEF har foreslått i en rapport å endre vikepliktsreglene.

I dette bildet burde gang- og sykkelveien fortsatt i samme høyde over gangfeltet med kantsteiner for den kryssende kjørebanen.

Bildet til venstre viser et sykkelfelt som stopper i neste kryss ved Nydalen/Ring 3. Det er ikke sikkert bilen vet at det blir innfletting av to felt. Vegarbeidsskiltet er også en potensiell fare, fordi det ikke er satt opp noe varsel før skiltet. Skiltet burde vært plassert lenger mot venstre i veibanen, og ikke midt i et kjørefelt.

Statens vegvesen utgav i 2003 retningslinjer for et sammenhengende sykkelvegnett i Oslo:
Statens ansvar for sammenhengende hovednett for sykkeltrafikk i byer og tettsteder - retningslinjer

Fra denne lenken kan man se status på sykkelruter som bygges:
Sykkelvegnettet i Oslo

Avisinlegg i Aftenposten

2010-08-31T16:37:00.005+02:00

Aftenposten skriver i dag at lastebiler BARE er utløsende faktor i 33 % av dødsulykkene. Det er sært å si "bare". At lastebiler er skyld i hele en av tre møteulykker med døden til følge er heller urovekkende enn formildende. De burde heller skrevet at det var alt for mange, og at mer av vår langtransport burde gått over til tog.

Aviser har det med å tolke statistikk til å bety det motsatte. For eksempel leste jeg også en dag at hele 49 % av Oslos befolkning føler seg fullstendig trygg i Oslo sentrum på kvelden og natta i helgene. Det stod selvfølgelig i avisen at hele 51 % følte seg litt eller delvis utrygg, men det gjør jo til og med jeg. Man er ikke helt trygg uansett når det er en potensiell fare for å bli ranet, og det er det ofte. Avisene tolket det derimot dit at alt for mange følte seg utrygg. Norske medier har et sært forhold til statistikk.

Sykkelkart

2010-08-31T14:00:00.000+02:00

Jeg har nettopp flyttet fra Trondheim til Grefsen i Oslo. Derfor sjekket jeg også Oslo kommunes sykkelkart for å kunne orientere meg på hvilke sykkeltraseer som er de mest effektive. Sykkelkartet definerer sykkelveirute som vei tilrettelagt med sykkelfelt eller egen sykkelvei.

Sykkelkartene kan lastes ned fra denne siden:
http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/reise_i_oslo/kart/sykkelkart/

Det er også mulig å få de tilsendt kosntadsfritt i posten ved å skrive til postmottak@sam.oslo.kommune.no

Jeg sendte en epost til kommunen, og mottok kartene i posten bare to dager etterpå. Det er mye raskere enn forventet. Som førsteinntrykk var også sykkelkartene bra og oversiktelige å lese av. Problemene mine startet da jeg kom til Oslo og prøvde å orientere meg med kartet mens jeg syklet. Mange av sykkelveirutene som er tegnet opp på kartet, er faktisk ikke tilrettelagt for sykkel, verken med sykkelfelt eller sykkelvei. Dette selv om de står nedtegnet som en tykk rød sammenhengende strek på kartet, og ikke som de prikkete strekene de bruker for å markere en ikke-tilrettelagt men anbefalt rute.

Dette gjelder for eksempel for Biskop Heuchs vei ved Voldsløkka mellom Tåsen og mot Sentrum. Gaten er nedtegnet som en tilrettelagt sykkelveirute. I tillegg til å ikke være tilrettelagt for sykling, er den en lite effektiv gate å sykle gjennom fordi den ender i en smal bom. I virkeligheten lønner det seg heller å ta Stavangergata etter Maridalsveien når man sykler ruten som går fra Tåsen til sentrum. Heldigvis gir sykkelskiltene riktig sykkelrute, men skiltene er derfor uenig med sykkelkartet her.

Jeg har prøvd å finne sykkelruten som går fra Storo, gjennom Torshovsdalen og inn til sentrum. Her har jeg ennå ikke klart å finne den mest optimale sykkelruten med å følge sykkelskiltene og bruk av kartet.

Sykkelkartene egner seg veldig bra for å kunne orientere seg i Oslo, selv om de inneholder noen feil. De er oversiktelige, og de fleste av rutene stemmer overens med virkeligheten.

David og Idas reiseblogg

2010-05-04T15:25:00.004+02:00

Studiene mine er ferdige i Buenos Aires

Nå skriver jeg og Ida en egen reiseblogg på denne adressen:
http://davidogida.blogspot.com/

Siste dag før eksamen

2010-04-22T20:05:00.004+02:00

I dag er siste dag før skriftlig eksamen i Spansk. Føler egentlig ikke eksamensnervene. Island har skrudd ned vulkanutbruddet, og det gjør at Ida endelig kommer hit i morgen tidlig.

I mens viser jeg et bilde av:

Der ingen kunne tru at nokon kunne bu...
Dette lille halve slottet i Montevideo kunne vært artig å bodd i.

...der mange ville bu, men ingen ville samarbeide om felles aircondition på taket...
Også i Montevideo.

Slutten av mars

2010-03-30T19:39:00.004+02:00

Det går mot slutten av mars, og nå har vi kun én måned igjen til avslutningen av studiet og eksamenene. Om kun 20 dager kommer Ida til Buenos Aires! Inkludert reisedager etter skolen har det bare såvidt gått over halvparten av tiden for meg i Sør-Amerika, og det føles som jeg har bodd her lenge. Først nå er det påske, der vi skal besøke Montevideo i Uruguay.

Ny rekord!

2010-03-29T01:14:00.002+02:00

Jeg og Gunnar Inge har herved slått personlig rekord i å være lengst mulig borte fra hverandre. Vi har nå nådd makspunktet på antall timers forskjell, som logisk nok er 12 timer!

Palmesøndag uten palmer ...på bakken

2010-03-29T01:11:00.003+02:00

Det slo meg nå at på møtet i menigheten jeg var i for andre gang, hadde de ikke pyntet med palmer i dag. Dette på tross av at det både er palmesøndag og at det vokser palmer ute. Kanskje de ikke synes det er like stas som oss å legge palmer (eller kvist og/eller kvast) på bakken eller i potter som det vi synes.

Rolig fridag

2010-03-25T00:41:00.004+01:00

I dag er det minnedag for det siste diktaturet i Argentina, der de estimerer at 30 000 personer ble bortført og drept på sent 70- og tidlig 80-tallet. Siden det ikke var skole i dag dro vi til Malba kunstmuseum. Mye interessant å se. På vei tilbake til huset så vi alle folkene som samlet seg rundt omkring på Plaza de Mayo og Casa Rosada. Veldig mye folk med flagg og bannere og lyd. Alle sang og spilte sin egen sang uten tanke på de andre grupperingene. Deretter dro vi tilbake til huset og lagde oss biff med urtemarinerte poteter og en flaske vin. Sånn er det her.

Over halvparten av tiden

2010-03-22T21:25:00.004+01:00

Tiden går veldig fort her. Rart å tenke på at over halvparten av tiden har gått. Føler ikke jeg har lært nok spansk når jeg prater med lokale, men har nok lært ganske mye fra da jeg kom likevel. Nå er det mindre enn én måned til Ida kommer og besøker meg også :)

Biff og mat

2010-03-16T18:20:00.004+01:00

Det er godt å steke seg en god mør biff til lunsj klokken 1400 til syv peso, eller ti norske kroner. Det er noe jeg liker med Argentina. Kjøttet man kjøper i butikken er veldig godt og veldig billig. Lager man det hjemme kan man også lage mer tilbehør enn det man får ute på en restaurant.

En stor rå biff og en god flaske vin koster cirka 20 peso (30 kroner). Til sammenligning koster to bokser tunfisk, av billigste type som er litt eklere enn first-price-tunfisken man får i Norge, 15 peso (23 kroner).

Kaldt på morgenene

2010-03-15T14:17:00.005+01:00

Det er kaldt her. Måtte ha på meg fleece-pleddet over det tynne lakenet vi bruker som dyne. Det var 14 grader celsius ute da vi stod opp. Ja jeg vet det er 20 grader varmere enn hjemme, men det er kaldt. Nå klokken 1019 er det 18 grader og det skal visstnok bli 22 grader. Det blir jo varmt etter hvert nå i sola, men likevel er det lenge siden det har vært kaldt vær. I dag blir jeg sikkert ikke svett av å trille med sykkelen ned til fakultetet. Satt barfot i piratbukse på biblioteket i huset, men måtte sette meg oppe på spiserommet ved terassen der det er varmere.

Forrige uke

2010-03-12T14:17:00.014+01:00

Det er litt for lenge siden jeg skrev sist i bloggen ser jeg. Spanskundervisningen går som normalt nede på fakultetet. Vår seminarleder er veldig flink, og en skulle tro han hadde en drøm om å bli en artist av noe slag. Han er veldig flink til å tegne og mime når han skal forklare et ord. En drøm å ha på laget i "Fantasi". Vi er seks personer i seminargruppen, tre gutter og tre jenter, så vi er overrepresentert med gutter, siden det egentlig er én gutt per fem jenter her. I tillegg har vi gramatikkundervisning med Jørgen. En koselig fyr som lærer jentene hvordan en svarer på flørting fra argentinske gutter. Undervisningen i litteratur går også bra, men jeg merker at jeg egentlig ikke er typen som kunne studert litteratur.

I forrige uke var jeg på en pitteliten utflukt til Tigre, som er det stedet som folk fra Buenos Aires bruker å ta en kort "ferie" til. Det er 35 km unna og koster litt over to pesos tur-retur med toget. Jeg lekte turist en times tid ved å ta en båttur oppover kanalen opp mot deltaområdet.

To tredjedeler av oss hadde dratt til stranden fem timer unna, så vi hadde det koselig hjemme med litt færre folk her. Fikk plass rundt ett bord.

På søndag var den store månedlige sykkeldemonstrasjonen i Buenos Aires. Cirka 200 syklister, inkludert jeg og en del andre fra huset, markerte at vi ville bli sett i trafikken. Dette gjorde vi ved å kjøre mitt på veien. Aksjonen er jo på en søndag, så det er ikke så mye trafikk vi sperret, men bilister her er hissige og ivrige på hornet. De har ikke det store hatet som mange bilister i norge har, men desto mer utålmodige i trafikken. De er bare ignorante på andre trafikantgrupper, og for bilister er det førstemann frem.

Lonely Planet

2010-02-28T17:02:00.003+01:00

Jeg er veldig glad i Lonely Planet-boka som Gunnar Inge og Synne Agnete gav til meg i julegave. Jeg føler likevel at Lonely Planet-fyren som skrev boka disser det området jeg bor i.

Det eneste kartet over San Cristobal, som er nabolaget (El barrio) vi bor i, har Lonely Planet dekt over vårt område med en lappe over hva som finnes i dette nabolaget. Forfatteren skriver også at han ikke anbefaler folk å sykle i Buenos Aires, og det er bare tull. Det er kanskje ikke det tryggeste du gjør, men er ikke farligere enn å gå eller å sitte i Taxi her.

Hverdagsliv

2010-02-28T16:02:00.003+01:00

Jeg skriver ikke så mye om hverdagslivet i denne bloggen, så her kommer det kort fortalt.

I går sov folk her i Pichincha-huset lenge etter bursdagsfeiringen på fredag. Jeg dro for å hente sykkelen min klokken 1200, men møtte bare en vaskedame som sa at jeg skulle komme tilbake til 1500. Jeg gikk ned Avenue Rivaderia på hjemveien, via en del boder og markeder som bruker å være langs denne avenyen på lørdager. Deretter hentet jeg sykkelen min, og syklet til det økologiske reservatet som ligger mot havet i Buenos Aires sentrum. Her pugget jeg gloser på en benk etter å ha stukket føttene mine i havet for første gang i Argentina. På kvelden dro vi (Mikke, Ebba, Elin og Jeg) til en jazzklubb som ligger i Palermo-området. Veldig bra sted med live jazz-spilling.

I dag har jeg spist frokost. Tre ristede brødskiver med totalt to stekte egg med revet (knivskrapet) mozarella-ost, som jeg kjøpte på det økologiske markedet og litt timian på toppen, ett glass melk og én yoghurt. Det var alt om mitt hverdagsliv for denne gang. Planen nå er å lese litt spansk, og kanskje går vi ut til en park og pugger gloser sammen.

Til minne om min gamle sykkel

2010-02-28T15:59:00.001+01:00

Bomba del Tiempo og sykkelen min

2010-02-25T20:18:00.003+01:00

På mandag dro vi for å se Bomba del Tiempo, et trommeshow med brasilianske rytmer og litt ymse. På stedet var det veldig mange europeere. Tyskere, engelskmenn og skandinaver. Snakket til en fyr for å bare snakke litt, og det viste seg at han var dansk. Litt spesielt når du er i Sør-Amerika. Det var et veldig bra trommeshow. Det eneste negative var at det kun var låsen min som var igjen på det stedet jeg hadde satt sykkelen min, og låsen var dessuten kuttet i to. Det ble altså det første som ble frastjålet meg her i Buenos Aires. Jeg har fått en falsk 10-pesoseddel fra før da, men det er det eneste. Jeg visste ikke at jeg burde sjekke sedler som er verdt 15 kroner, men nå gjør jeg det også.

Tango

2010-02-25T20:05:00.004+01:00

Vi har hatt kursing i Tango i huset vi bor i, og i går var vi på milonga i "La Catedral". Milonga er en raskere form enn tango-stilen, men vi danset Tango til den. De andre folkene som var der hadde nettopp vært på et tango-kurs, så det var ikke så høyt nivå som vi fryktet først. Tango er ganske artig faktisk, og så sier den mye om den mannsdominerte kulturen. Det er mannen som fører og går på, og kvinnen som på en måte skal rygge og liksom skal være litt vanskelig å få.

Etter å ha snakket med Jørgen, vår norske spansklærer som nå har klart å bli gift med en Argentinsk kvinne, så har vi lært at: En kvinne som sier tvert ja til en kopp kaffe eller noe å spise (såkalt date) er for lett på tråden. Svaret hvis man er interessert er: "Kanskje det", "kanskje senere" eller "nei", og det er da mannen virkelig skal gå på og prøve seg. Der mannen med en slik oppførsel bare er for pågående, slitsom og plagsom, er dette helt normalt i Argentina. Mannen skal være plagsomt pågående, og kvinnen skal vise ekstrem liten tiltakslyst til å få mannen. En mann kan ikke bare sitte å se søt ut. El hombre skal ut å fange en kvinne. En kvinne som ringer etter en første date er en hore som er for lett å få på kroken.

Fotballkamp: Rivers

2010-02-22T02:21:00.004+01:00

På søndag dro vi til Rivers stadion for å se Rivers-Arsenal. Altså det Argentinske Arsenal, ikke Englands. Rivers er et av de store fotballagene som holder til i Buenos Aires, mens Boca er det andre store. Rivers stadion er det største, og det er også her Argentina har sine landskamper. Vi kjøpte en billett for 30 pesos (45 norske) med en plassering ganske nærme kjernefansen til Rivers.

Artig å se en så stor stadion. Når det er sagt spilte Rivers temmelig dårlig. Det ble 1-1, og selve kampen var kjedelig å se på. Men så var jo ikke det målet mitt med turen heller. Totalt er det plass til 65 000, men jeg tror det kun var rundt 20 000 i dag. Det er også her Coldplay skal spille snart, men siden svartemarkedsbillettene trolig er svært dyre, blir det ikke noe Coldplay-konsert på oss.

Sykkeltur med Eduardo

2010-02-22T02:08:00.006+01:00

På lørdag var vi ute på en sykkeltur rundt Buenos Aires sammen med Eduardo. Eduardo jobber i Amartya som er den virksomheten som kulturstudier samarbeider med. Det var en spennende opplevelse. Å se byen fra et sykkelsete er mye bedre enn å dukke opp fra jorden med metroen ett eller annet sted. Med sykkel får man se hvordan det er på veien, og man får tid til å se seg omkring. Vi var omkring 15 personer på turen. De fleste hadde kjøpt sykkel her og de andre lånte av en sykkelutleier. Sykkelutleie her er ganske dyrt sammenlignet med hva du kan få for en litt dårlig sykkel her. Derimor har det ikke noe å si at den er litt dårlig, fordi det er helt flatt her.

Sykling i Buenos Aires er spennende, også fordi vi syklet sammen med Eduardo som lærte oss at når du sitter på sykkelen her, så er alt lov. Syklister har lov til å sykle på rødt lys. Det kan høres litt skummelt ut når man leser det slik, men de aller fleste gatene er enveiskjørte, og godt, eller ganske greit, merket med hvilken vei den kryssende veien er enveiskjørt. Dermed trenger man kun å se én vei for å se om det er klart. Genialt. Sykling gjøres alltid i veibanen fordi fortauene kun er beregnet til å gå på, selv om et er lov å sykle på de. Alt er jo lov, for syklisten.

Det gjør at det går temmelig raskt å sykle rundt omkring. Biler må stoppe på rødt, men på sykkel kan man kjøre rett over når det er lite trafikk med få eller ingen kryssende biler og personer.

Vi så mye interessant på veien, og dro også innom et organisk marked. Spennende. Etter fem timer var vi tilbake til Pichincha-huset.

A-ha, YMCA og Musikk

2010-02-18T22:48:00.003+01:00

Etter skolen dro vi for å kjøpe A-ha-billetter, så nå blir det konsert på oss. Etterpå syklet jeg til YMCA sitt kontor og treningssenter. Kostet 130 peso per måned for å trene der, og de hadde svømmebaseng også. Ulempen er at det er nærmere sentrum, og dermed nærmere rush-køen, så vet ikke ennå om valget faller på det lokale eller dette.

På vei hjem syklet jeg opp sermiento-gaten som har mange musikkforetninger. Merket at jeg har fått litt abstinenser etter mangel på piano. Prøvde et av de elektriske pianoene der, som han tilbød for kun 3 mil peso (dvs 3000 peso). Et fristende tilbud som jeg motsto, siden det er vanskelig å få det med på flyet, og at jeg har lite penger å bruke på slike ting.

Første sykkeltur ned til skolen

2010-02-18T02:00:00.005+01:00

Sykling er ganske greit her faktisk. Alle gater i Buenos Aires er enveiskjørte, og det fører til en del mindre konflikter. Det burde blitt innført i større grad i midtbyen i Trondheim. På vei "ned" (byen er helt flat) til skolen i dag syklet jeg på en litt mindre gate som heter Estados de Unidos. Den har kun to felt. Det at det er såpass brede gater, og at det er såpass mange biler stående i gatekanten med nødblink på, gjør at det er god plass til syklistene. I realiteten har denne gaten i snitt 1,5 felt.

Opp fra skolen igjen syklet jeg opp en større avenue, Av. Independencia. Det er det cirka fem-seks felt. Feltet helt til venstre var litt over halvparten av størrelsen av de andre, og er forbeholdt syklister. Her stod det også biler på venstresiden som dekket halvparten av feltet i tillegg til at enkelte biler kjørte forbi andre biler på sykkelfeltet.

Det føltes veldig trygt å sykle her, i forhold til de trange sykkelfeltene man har i Norge, som er én tredjedel av størrelsen. Jeg følte at biler hadde større avstand til meg her, enn det bilister har til syklister i Norge, og siden alle gatene er enveiskjørte blir det ingen problemer med å svinge til venstre (i halvparten av alle kryss pga enveiskjøring). Det var ikke så mye rush da jeg syklet, men det virket ikke som noe problem også i rushtiden å skifte fem felt til høyre for en høyresving.

Med enveiskjørte gater og kun sykkelfelt (ikke gang- og sykkelbane med vikeplikt for biler i alle kryss som i Norge) har man eliminert den største faren med å sykle. De biler og sykler som skal til høyre eller venstre ligger allerede i dette feltet, og man har full oversikt over alle trafikanter. Jeg sier ikke at kjørekulturen er god her. Det er ingen kultur for å stoppe for gangfelt. Det ville trolig vært et kaos uten et trafikksystem med kun enveiskjørte gater.

Dersom de bygger ut et komplett sykkelfelt-system i alle gater på begge sider av veien i aveny-er, og setter større restriksjoner for bilkjøring og stans på sykkelfeltet, ville dette vært en perfekt sykkelby. Buenos Aires har etter det jeg har hørt en stadig økning i antall syklende.

La Universidad

2010-02-17T14:29:00.008+01:00

Vi holder til på facultad de Ingenierá. Det var litt absurd å sitte på biblioteket der og skrive enkle ord og setninger på banal-spansk, når de andre rundt meg leste tykke, og trolig vanskelige, bøker. Jeg bare skriver ting som: "Jeg spiser lunsj. Vi spiser lunsj". "Jeg låser sykkelen"... Hadde jeg enda sittet på fakultet for økonomi, hadde jeg følt meg mer hjemme, og på linje med de andre studentene. En såkalt 5 års utdanning tar 7 år her. Totalt går det 11000 studenter på dette fakultetet, som er ett av de ca 10-12 offentlige. Jeg vet ikke hvor mange som studerer totalt i Buenos Aires. Fakultetet holder til i det gamle palasset som var bygd til Eva Peron, og for arbeiderne. Fakultetet er shabby, langt fra moderne men spekket med marmor og orginalt treverk fra tiden den ble bygd. Bygger er massivt, og veier trolig ekstremt mye tilsammen. Det er fortsatt sommerferie her, så det er ikke så mange studenter her ennå. Blir spennende og se hvor fullt det blir.

Kantina skal liksom romme 11000 personer, men er ikke større enn det den ser ut på bildet.

Mi bicicleta

2010-02-17T14:07:00.003+01:00

Kjøpte meg en sykkel som kom levert til døra i går. Først i dag gikk jeg il det lokale vaskeriet vårt for å låne en sykkelpumpe. Deretter syklet jeg til et nært sykkelverkstedet og kjøpte en lås og fikk satt setet høyere. Det gikk faktisk ganske bra å kommunisere med sykkelreparatøren. En snill litt eldre mann. Jeg sa ordet for sykkellås feil, men han forstå hva jeg mente etter litt miming.

Når blir det gøy å se hvordan det er å sykle her. Gleder meg!

Skavlan-svensk og norsk-spansk

2010-02-15T13:34:00.002+01:00

Det er en del svenske folk i huset jeg bor i. Jeg har funnet ut at jeg henger mest med de. Svensk er jo et artig språk. Svensker har av og til litt problemer med å forstå alle norske ord, og nettopp derfor prøver jeg å snakke litt Skavlan-svensk; å bytte ut enkelte norske ord med svenske. For eksempel kan jeg si: "Ska vi gå ut å tvett klær", "Æ bare læmne tingern mine her". Jeg prøver også å unngå å bruke ord som "rolig".

I tillegg prøver alle på huset å lære spansk, og det kan være en ekstra utfordring når vi kun er skandinaver her. Derfor prøver vi å bytte ut ord mot spanske. Sånn som å gå på banjoen.

Cine

2010-02-15T13:25:00.002+01:00

Vi dro på kino i går og så Precious. Veldig bra og rørende film. Det er ikke dubbe-kultur her. Barnefilmer dubbes, men det gjør de i Norge også. Vi dro visstnok på en litt "dyr" kino for 22 peso (33 norske). Skal kanskje sjekke ut Toy Story i 3D også, men den er på spansk. Dersom de snakker sakte nok, er det lærerikt.

Apropo hastighet. Argentinere har vanskelig for å snakke sakte, selv om de ser vi har problemer med å forstå. Enkelte fra byen her går derimot irriterende sakte på gata. Jeg kan aldri gå for å være en lokal med den hastigheten jeg går i. Jeg har det bare ikke i meg å bremse ned hvert eneste skritt jeg tar. Prøvde å gå bak en lokal en dag, men det føltes litt som pilates-trening; statisk.

Happy new year

2010-02-15T13:21:00.003+01:00

I går var det kinesisk nyttår. Vi dro til den kinesiske bydelen i Belgrano for å sjekke ut livet der. Det var ekstremt mye folk i den gata der alt skjedde. Mange boder og steder de solgte kinesisk mat, men det vi så mest av var folk. Det var anskelig å komme til bodene, men vi fikk iallefall se litt av kinesisk nyttårsfeiring.

En el gimnasio

2010-02-10T22:23:00.004+01:00

Gikk innom det lokale treningssenteret i dag etter å ha tatt metroen fra skolen. Litt shabby, men så ut som de hadde det nok manualer. De var riktignok litt rustne, så vet ikke ennå om det blir vårt sted å trene. Det som uansett var artig, var å snakke med mannen som drev det. Han så ut som en typisk person som driver et lite treningssenter i utkanten av sentrum. Ikke steroider-typen, men den man kan se for seg ville drevet et sånt sted i en film.

Gjennom vår langt fra perfekte spansk (han kunne ikke et ord engelsk) kom vi frem til at han var en ganske artig type som med en gang han forsto vi var fra norge og sverige, utbrøt at han både likte, og hørte mye på, Sonata Arctica og Stratovarius. Gøy. Men som sagt, vet ikke om dette blir vårt treningssenter. Må sjekke ut litt andre først.

Nuestra casa

2010-02-08T23:33:00.006+01:00

Vi bor i Pichincha 1033 i et vakkert og sjarmerende hus. Hvite murvegger, svarte jerntrapper, fargede glassportaler og stort kjøkken og oppholdsrom med balkong. I tillegg har vi bibliotek, TV-stue og enda et felles oppholdsrom.

A-ha kommer til byen!

2010-02-07T21:02:00.001+01:00

Gjett om vi skal i vei!

Reisen

2010-02-05T23:58:00.005+01:00

Reisen fra Melhus til huset der vi bor i Buenos Aires tok omtrent ett døgn. Det er første gang jeg har fløyet med en Boeing 747, og første gang jeg flyr utenfor Europa. Det var faktisk ikke så værst. Setene til British var behagelige og det var mye plass i midtgangen, vi fikk servert mye mat og drikke som var inkludert i billetten, og dessuten fikk man se filmer mens man var i lufta. Alt i alt en behagelig reise.

En blogg om mitt studieopphold i Buenos Aires

2010-02-05T23:50:00.002+01:00

Nå har jeg startet min blogg om mine opplevelser i Buenos Aires og reisen frem og tilbake.

Forskning.no: økt veibygging gir økt CO2-utslipp

2009-10-25T09:39:00.004+01:00

"Oslo (NTB): Regjeringens rekordsatsing på veibygging fører til store økninger i utslipp av CO2. Det kolliderer med målsettingen om å redusere utslippene"

kilde: http://www.forskning.no/artikler/2009/oktober/232847

Fra annen forskning, og ut i fra at det er intuitivt gitt, vet vi at økt satsing på sykkel som transportmiddel har store samfunnsøkonomiske gevinster. Både ved at sykling har nærmest null utslipp (10 kg gjennvinnbart materiale), fører til store helsegevinster og tar mye mindre plass i trafikken enn biler.

Det er rart at sentrale og lokale politikere bruker så mye mer penger på veibyging enn utbygging for sykkeltransport. Vi trenger ikke gå lengre enn ned til København for å hvordan andre tenker bedre enn oss på dette punktet.

Musikk på NTNUI Dragvoll

2009-10-14T13:17:00.004+02:00

Jeg trente her en dag på NTNUI Dragvoll. Jeg bruker det. Det er veldig billig og greit med utstyr på styrkerommet. Det jeg ikke skjønner er musikken. Alle som trener på Dragvoll er voksne mennesker, studenter og ansatte. Hvorfor i alle verden må de ha på radiokanalen NrK MP3 når det umulig er noen der som liker musikken som spilles.

Før resten av folkene kom (kall de gjerne Gunnar Inge og Jens Gunnar) satt jeg ved et av bordene foran resepsjonen og leste. Jeg har aldri før vært så glad for at jeg hadde med meg mp3-spilleren min og hodetelefonene. Kanskje er det for å gi treningssenteret et preg av "her er det billig å trene", på samme måte som når butikkeiere med vilje feilstaver reklameskilt utenfor butikken for å vise at de har varer til svært gunstige priser.

Der ingen kunne tru at nokon kunne bu

2009-10-03T20:31:00.000+02:00

Macbook Hard drive failure

2009-04-20T12:16:00.000+02:00

My hard drive stopped functioning a time ago. My Macbook is three years old, so a hard drive failure was to be expected, people say. Luckily I use an external disk as backup.

Placing the new hard drive inside the PC is an easy task. Unlock the battery , use a tiny screwdriver on three screws, pull the hard drive out and insert the new one. The easy hard ware-part is over. There are also very good instructions on this part on the net. (See you tube-video)

The part I had trouble with was rebooting and get the installation program to find the new hard drive. It did not pop up as an option when I should have selected installation drive. After a couple of days and rebootings, I finally saw it. You actually have to go to the menu line in the top of the screen and select disk utilities (diskverktøy). Then click on the hard drive and press "delete" to make a new partition. Name the hard drive and go back. The hard drive now appeared on the installation menu. A strange way to do an easy task.

Normally you should think you get a question in the installation procedure about formating and partitionating of the disk. That is the case in Linux and Windows. Instead you have to find a hidden menu and press "delete" on an already formatted disk, in wich you anyway just wanted one partition.

Anyhow. I now have a functioning PC again. Yes I call it a PC because it is a PC. The PC is called Macbook and is made by the man in black sweater.

KrF om hørselshemmede

2009-02-22T15:21:00.000+01:00

Jeg har sett litt grundigere på det nye programforslaget til KrF, som skal gjelde fra 2009 til 2013. Dette er faktisk det eneste politiske programmet som nevner ordet "hørselshemmede".

Ida, som er min kjæreste, studerer til døvetolk. Hun skriver akkurat nå en oppgave om problematikken med hørselshemmede og teksting av norsktalende filmer som vises på kino. Faktum er at norske filmer ikke tekstes til hjelp for personer med nedsatt hørsel. Filmer tekstes kun ved fremmedspråklig tale.

I sitt forslag til nytt hovedprogram står det at KrF vil:
"Utvide tolketjenesten for døve og døvblinde og stille krav om at alle norske filmer tekstes for hørselshemmede."

"Prinsippet om universell utforming må gjenspeiles i mediepolitikken. Syns- og hørselshemmedes behov må ivaretas. KrF mener det er viktig med teksting og tegnspråktolking av fjernsynsprogrammer. Talegjennkjenningsteknologi må benyttes i større grad enn i dag. KrF vil at alle norskproduserte filmer som får statlig filmstøtte skal gjøres tilgjengelig i tekstet versjon."

Jeg gikk gjennom de politiske programmer til alle partier. KrF er altså det eneste partiet som programfester de hørselshemmedes behov for teksting på kino. Da jeg så filmen "De Usynlige", hadde jeg også forsåvidt ønsket teksting, i og med at de hadde tatt med en dansk skuespiller som snakket nettopp ...dansk.

KrF har også som eneste politiske parti programfestet at de ønsker å styrke tolketjenesten.

Ny blogg på nytt sted

2009-02-20T22:37:00.000+01:00

Det er jo spennende...

Aner ikke hva jeg kommer til å skrive her fremover, eller hvor ofte jeg kommer til å skrive. Det vil vel vise seg etter hvert. Kanskje jeg kommer til å skrive litt om artige nyheter, noen artige hverdagsopplevelser eller rare tanker som jeg eller andre folk tenker om ting. Følg med.