søndag 28. februar 2010

Lonely Planet

Jeg er veldig glad i Lonely Planet-boka som Gunnar Inge og Synne Agnete gav til meg i julegave. Jeg føler likevel at Lonely Planet-fyren som skrev boka disser det området jeg bor i.

Det eneste kartet over San Cristobal, som er nabolaget (El barrio) vi bor i, har Lonely Planet dekt over vårt område med en lappe over hva som finnes i dette nabolaget. Forfatteren skriver også at han ikke anbefaler folk å sykle i Buenos Aires, og det er bare tull. Det er kanskje ikke det tryggeste du gjør, men er ikke farligere enn å gå eller å sitte i Taxi her.

Hverdagsliv

Jeg skriver ikke så mye om hverdagslivet i denne bloggen, så her kommer det kort fortalt.


I går sov folk her i Pichincha-huset lenge etter bursdagsfeiringen på fredag. Jeg dro for å hente sykkelen min klokken 1200, men møtte bare en vaskedame som sa at jeg skulle komme tilbake til 1500. Jeg gikk ned Avenue Rivaderia på hjemveien, via en del boder og markeder som bruker å være langs denne avenyen på lørdager. Deretter hentet jeg sykkelen min, og syklet til det økologiske reservatet som ligger mot havet i Buenos Aires sentrum. Her pugget jeg gloser på en benk etter å ha stukket føttene mine i havet for første gang i Argentina. På kvelden dro vi (Mikke, Ebba, Elin og Jeg) til en jazzklubb som ligger i Palermo-området. Veldig bra sted med live jazz-spilling.

I dag har jeg spist frokost. Tre ristede brødskiver med totalt to stekte egg med revet (knivskrapet) mozarella-ost, som jeg kjøpte på det økologiske markedet og litt timian på toppen, ett glass melk og én yoghurt. Det var alt om mitt hverdagsliv for denne gang. Planen nå er å lese litt spansk, og kanskje går vi ut til en park og pugger gloser sammen.

Til minne om min gamle sykkel



torsdag 25. februar 2010

Bomba del Tiempo og sykkelen min

På mandag dro vi for å se Bomba del Tiempo, et trommeshow med brasilianske rytmer og litt ymse. På stedet var det veldig mange europeere. Tyskere, engelskmenn og skandinaver. Snakket til en fyr for å bare snakke litt, og det viste seg at han var dansk. Litt spesielt når du er i Sør-Amerika. Det var et veldig bra trommeshow. Det eneste negative var at det kun var låsen min som var igjen på det stedet jeg hadde satt sykkelen min, og låsen var dessuten kuttet i to. Det ble altså det første som ble frastjålet meg her i Buenos Aires. Jeg har fått en falsk 10-pesoseddel fra før da, men det er det eneste. Jeg visste ikke at jeg burde sjekke sedler som er verdt 15 kroner, men nå gjør jeg det også.

Tango

Vi har hatt kursing i Tango i huset vi bor i, og i går var vi på milonga i "La Catedral". Milonga er en raskere form enn tango-stilen, men vi danset Tango til den. De andre folkene som var der hadde nettopp vært på et tango-kurs, så det var ikke så høyt nivå som vi fryktet først. Tango er ganske artig faktisk, og så sier den mye om den mannsdominerte kulturen. Det er mannen som fører og går på, og kvinnen som på en måte skal rygge og liksom skal være litt vanskelig å få.

Etter å ha snakket med Jørgen, vår norske spansklærer som nå har klart å bli gift med en Argentinsk kvinne, så har vi lært at: En kvinne som sier tvert ja til en kopp kaffe eller noe å spise (såkalt date) er for lett på tråden. Svaret hvis man er interessert er: "Kanskje det", "kanskje senere" eller "nei", og det er da mannen virkelig skal gå på og prøve seg. Der mannen med en slik oppførsel bare er for pågående, slitsom og plagsom, er dette helt normalt i Argentina. Mannen skal være plagsomt pågående, og kvinnen skal vise ekstrem liten tiltakslyst til å få mannen. En mann kan ikke bare sitte å se søt ut. El hombre skal ut å fange en kvinne. En kvinne som ringer etter en første date er en hore som er for lett å få på kroken.

mandag 22. februar 2010

Fotballkamp: Rivers

På søndag dro vi til Rivers stadion for å se Rivers-Arsenal. Altså det Argentinske Arsenal, ikke Englands. Rivers er et av de store fotballagene som holder til i Buenos Aires, mens Boca er det andre store. Rivers stadion er det største, og det er også her Argentina har sine landskamper. Vi kjøpte en billett for 30 pesos (45 norske) med en plassering ganske nærme kjernefansen til Rivers.

Artig å se en så stor stadion. Når det er sagt spilte Rivers temmelig dårlig. Det ble 1-1, og selve kampen var kjedelig å se på. Men så var jo ikke det målet mitt med turen heller. Totalt er det plass til 65 000, men jeg tror det kun var rundt 20 000 i dag. Det er også her Coldplay skal spille snart, men siden svartemarkedsbillettene trolig er svært dyre, blir det ikke noe Coldplay-konsert på oss.

Sykkeltur med Eduardo

På lørdag var vi ute på en sykkeltur rundt Buenos Aires sammen med Eduardo. Eduardo jobber i Amartya som er den virksomheten som kulturstudier samarbeider med. Det var en spennende opplevelse. Å se byen fra et sykkelsete er mye bedre enn å dukke opp fra jorden med metroen ett eller annet sted. Med sykkel får man se hvordan det er på veien, og man får tid til å se seg omkring. Vi var omkring 15 personer på turen. De fleste hadde kjøpt sykkel her og de andre lånte av en sykkelutleier. Sykkelutleie her er ganske dyrt sammenlignet med hva du kan få for en litt dårlig sykkel her. Derimor har det ikke noe å si at den er litt dårlig, fordi det er helt flatt her.

Sykling i Buenos Aires er spennende, også fordi vi syklet sammen med Eduardo som lærte oss at når du sitter på sykkelen her, så er alt lov. Syklister har lov til å sykle på rødt lys. Det kan høres litt skummelt ut når man leser det slik, men de aller fleste gatene er enveiskjørte, og godt, eller ganske greit, merket med hvilken vei den kryssende veien er enveiskjørt. Dermed trenger man kun å se én vei for å se om det er klart. Genialt. Sykling gjøres alltid i veibanen fordi fortauene kun er beregnet til å gå på, selv om et er lov å sykle på de. Alt er jo lov, for syklisten.

Det gjør at det går temmelig raskt å sykle rundt omkring. Biler må stoppe på rødt, men på sykkel kan man kjøre rett over når det er lite trafikk med få eller ingen kryssende biler og personer.

Vi så mye interessant på veien, og dro også innom et organisk marked. Spennende. Etter fem timer var vi tilbake til Pichincha-huset.




torsdag 18. februar 2010

A-ha, YMCA og Musikk

Etter skolen dro vi for å kjøpe A-ha-billetter, så nå blir det konsert på oss. Etterpå syklet jeg til YMCA sitt kontor og treningssenter. Kostet 130 peso per måned for å trene der, og de hadde svømmebaseng også. Ulempen er at det er nærmere sentrum, og dermed nærmere rush-køen, så vet ikke ennå om valget faller på det lokale eller dette.

På vei hjem syklet jeg opp sermiento-gaten som har mange musikkforetninger. Merket at jeg har fått litt abstinenser etter mangel på piano. Prøvde et av de elektriske pianoene der, som han tilbød for kun 3 mil peso (dvs 3000 peso). Et fristende tilbud som jeg motsto, siden det er vanskelig å få det med på flyet, og at jeg har lite penger å bruke på slike ting.

Første sykkeltur ned til skolen

Sykling er ganske greit her faktisk. Alle gater i Buenos Aires er enveiskjørte, og det fører til en del mindre konflikter. Det burde blitt innført i større grad i midtbyen i Trondheim. På vei "ned" (byen er helt flat) til skolen i dag syklet jeg på en litt mindre gate som heter Estados de Unidos. Den har kun to felt. Det at det er såpass brede gater, og at det er såpass mange biler stående i gatekanten med nødblink på, gjør at det er god plass til syklistene. I realiteten har denne gaten i snitt 1,5 felt.


Opp fra skolen igjen syklet jeg opp en større avenue, Av. Independencia. Det er det cirka fem-seks felt. Feltet helt til venstre var litt over halvparten av størrelsen av de andre, og er forbeholdt syklister. Her stod det også biler på venstresiden som dekket halvparten av feltet i tillegg til at enkelte biler kjørte forbi andre biler på sykkelfeltet.

Det føltes veldig trygt å sykle her, i forhold til de trange sykkelfeltene man har i Norge, som er én tredjedel av størrelsen. Jeg følte at biler hadde større avstand til meg her, enn det bilister har til syklister i Norge, og siden alle gatene er enveiskjørte blir det ingen problemer med å svinge til venstre (i halvparten av alle kryss pga enveiskjøring). Det var ikke så mye rush da jeg syklet, men det virket ikke som noe problem også i rushtiden å skifte fem felt til høyre for en høyresving.

Med enveiskjørte gater og kun sykkelfelt (ikke gang- og sykkelbane med vikeplikt for biler i alle kryss som i Norge) har man eliminert den største faren med å sykle. De biler og sykler som skal til høyre eller venstre ligger allerede i dette feltet, og man har full oversikt over alle trafikanter. Jeg sier ikke at kjørekulturen er god her. Det er ingen kultur for å stoppe for gangfelt. Det ville trolig vært et kaos uten et trafikksystem med kun enveiskjørte gater.

Dersom de bygger ut et komplett sykkelfelt-system i alle gater på begge sider av veien i aveny-er, og setter større restriksjoner for bilkjøring og stans på sykkelfeltet, ville dette vært en perfekt sykkelby. Buenos Aires har etter det jeg har hørt en stadig økning i antall syklende.

onsdag 17. februar 2010

La Universidad



Vi holder til på facultad de Ingenierá. Det var litt absurd å sitte på biblioteket der og skrive enkle ord og setninger på banal-spansk, når de andre rundt meg leste tykke, og trolig vanskelige, bøker. Jeg bare skriver ting som: "Jeg spiser lunsj. Vi spiser lunsj". "Jeg låser sykkelen"... Hadde jeg enda sittet på fakultet for økonomi, hadde jeg følt meg mer hjemme, og på linje med de andre studentene. En såkalt 5 års utdanning tar 7 år her. Totalt går det 11000 studenter på dette fakultetet, som er ett av de ca 10-12 offentlige. Jeg vet ikke hvor mange som studerer totalt i Buenos Aires. Fakultetet holder til i det gamle palasset som var bygd til Eva Peron, og for arbeiderne. Fakultetet er shabby, langt fra moderne men spekket med marmor og orginalt treverk fra tiden den ble bygd. Bygger er massivt, og veier trolig ekstremt mye tilsammen. Det er fortsatt sommerferie her, så det er ikke så mange studenter her ennå. Blir spennende og se hvor fullt det blir.

















Kantina skal liksom romme 11000 personer, men er ikke større enn det den ser ut på bildet.




Mi bicicleta

Kjøpte meg en sykkel som kom levert til døra i går. Først i dag gikk jeg il det lokale vaskeriet vårt for å låne en sykkelpumpe. Deretter syklet jeg til et nært sykkelverkstedet og kjøpte en lås og fikk satt setet høyere. Det gikk faktisk ganske bra å kommunisere med sykkelreparatøren. En snill litt eldre mann. Jeg sa ordet for sykkellås feil, men han forstå hva jeg mente etter litt miming.







Når blir det gøy å se hvordan det er å sykle her. Gleder meg!

mandag 15. februar 2010

Skavlan-svensk og norsk-spansk

Det er en del svenske folk i huset jeg bor i. Jeg har funnet ut at jeg henger mest med de. Svensk er jo et artig språk. Svensker har av og til litt problemer med å forstå alle norske ord, og nettopp derfor prøver jeg å snakke litt Skavlan-svensk; å bytte ut enkelte norske ord med svenske. For eksempel kan jeg si: "Ska vi gå ut å tvett klær", "Æ bare læmne tingern mine her". Jeg prøver også å unngå å bruke ord som "rolig".

I tillegg prøver alle på huset å lære spansk, og det kan være en ekstra utfordring når vi kun er skandinaver her. Derfor prøver vi å bytte ut ord mot spanske. Sånn som å gå på banjoen.

Cine

Vi dro på kino i går og så Precious. Veldig bra og rørende film. Det er ikke dubbe-kultur her. Barnefilmer dubbes, men det gjør de i Norge også. Vi dro visstnok på en litt "dyr" kino for 22 peso (33 norske). Skal kanskje sjekke ut Toy Story i 3D også, men den er på spansk. Dersom de snakker sakte nok, er det lærerikt.

Apropo hastighet. Argentinere har vanskelig for å snakke sakte, selv om de ser vi har problemer med å forstå. Enkelte fra byen her går derimot irriterende sakte på gata. Jeg kan aldri gå for å være en lokal med den hastigheten jeg går i. Jeg har det bare ikke i meg å bremse ned hvert eneste skritt jeg tar. Prøvde å gå bak en lokal en dag, men det føltes litt som pilates-trening; statisk.

Happy new year

I går var det kinesisk nyttår. Vi dro til den kinesiske bydelen i Belgrano for å sjekke ut livet der. Det var ekstremt mye folk i den gata der alt skjedde. Mange boder og steder de solgte kinesisk mat, men det vi så mest av var folk. Det var anskelig å komme til bodene, men vi fikk iallefall se litt av kinesisk nyttårsfeiring.

onsdag 10. februar 2010

En el gimnasio



Gikk innom det lokale treningssenteret i dag etter å ha tatt metroen fra skolen. Litt shabby, men så ut som de hadde det nok manualer. De var riktignok litt rustne, så vet ikke ennå om det blir vårt sted å trene. Det som uansett var artig, var å snakke med mannen som drev det. Han så ut som en typisk person som driver et lite treningssenter i utkanten av sentrum. Ikke steroider-typen, men den man kan se for seg ville drevet et sånt sted i en film.

Gjennom vår langt fra perfekte spansk (han kunne ikke et ord engelsk) kom vi frem til at han var en ganske artig type som med en gang han forsto vi var fra norge og sverige, utbrøt at han både likte, og hørte mye på, Sonata Arctica og Stratovarius. Gøy. Men som sagt, vet ikke om dette blir vårt treningssenter. Må sjekke ut litt andre først.

mandag 8. februar 2010

Nuestra casa



Vi bor i Pichincha 1033 i et vakkert og sjarmerende hus. Hvite murvegger, svarte jerntrapper, fargede glassportaler og stort kjøkken og oppholdsrom med balkong. I tillegg har vi bibliotek, TV-stue og enda et felles oppholdsrom.



























søndag 7. februar 2010

A-ha kommer til byen!







Gjett om vi skal i vei!

fredag 5. februar 2010

Reisen

Reisen fra Melhus til huset der vi bor i Buenos Aires tok omtrent ett døgn. Det er første gang jeg har fløyet med en Boeing 747, og første gang jeg flyr utenfor Europa. Det var faktisk ikke så værst. Setene til British var behagelige og det var mye plass i midtgangen, vi fikk servert mye mat og drikke som var inkludert i billetten, og dessuten fikk man se filmer mens man var i lufta. Alt i alt en behagelig reise.

En blogg om mitt studieopphold i Buenos Aires

Nå har jeg startet min blogg om mine opplevelser i Buenos Aires og reisen frem og tilbake.